Kategori: 2012 – Bjørnøya

Bjørnøya ligger på 74°26′ N 19°04′ Ø, midt mellom Finnmark og Longyearbyen. Øya er ca 20km i diameter, flat i nord og med fjell i sør. Grunne vann med svalbardrøye finnes overalt, og særlig på nordsiden. Den meteorologiske stasjonen ligger i nord, ved Herwighavna.

Mye av øya består av det jeg antar er gammel løs havbunn som har hevet seg.  I dag skyller havet sakte vekk løsmassen, noe som tydeliggjøres av det mest karakteristiske trekket ved Bjørnøya: «Brinken», den mange meter høye, rasfarlige og stupbratte kanten som går rundt mesteparten av øya. I nærområdet til stasjonen er det brinken som gir de mest spennende naturopplevelsene. Her hekker sjøfugler og fantastiske naturformasjoner og kulturminner finner man overalt.

Bjørnøya ble oppdaget av Willem Barents i 1596 og fikk navnet etter en svømmende bjørn som mannskapet hadde et svare strev med å få felt. Når iskanten går ned til Bjørnøya så er det hyppige besøk av isbjørn.  De siste års isreduksjon gjør dette temmelig usannsynlig for vår del, men børsa er likevel med på alle turer utenfor stasjonsområdet.

De første år etter oppdagelsen var det hvalrossfangst som lokket og intens fangst i løpet av få år utryddet bestanden totalt. To hundre år senere hadde bestanden tatt seg opp igjen, bare for å bli utryddet på nytt. I dag er man heldige hvis man ser hvalross. Isbjørn og polarrev har det vært drevet fangst på i mange hundre år, hovedsaklig av russere og nordmenn, men i mindre ødeleggende skala enn hvalrossfangsten.

På tidlig 1900-tall var det gruvedrift som sto i sentrum. Den største virksomheten skjedde i Tunheim (en nedlagt norsk gruveby på østsiden), men det ble gjort undersøkelser også lengre sør. Etterhvert tok meteorologiske observasjoner og kystradio over som hovedaktiviteter. Bjørnøya er en del av Svalbard og ble derfor norsk da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920.

I dag er det bare den meteorologiske stasjonen (med fjernstyrt kystradio) som har helårsaktivitet. Sommerstid kommer det fugleforskere fra polarinstituttet, samt en god del turister, men de ser man neppe noe til etter september.

Etter å ha gått omkring i byen som en vanlig mann i to år var det på tide å oppleve noe nytt. Denne gangen ble det et seksmåneders engasjement som tekniker for meteorologisk institutt. Stasjonen på Bjørnøya har som hovedoppgave å observere været, men er også en viktig kystradiostasjon som fjernstyres fra Bodø. Min jobb blir hovedsaklig turnustjeneste med værobservasjoner og radiovakt, men også å ta tak i tekniske problemer hvis de dukker opp.

Etter noen kurs (radioteknisk på Rogaland Radio og værobservasjon i Tromsø) sto kystvakta klar til å transportere oss nordover med K/V Senja. Ikke dårlig å ha kystvakta til disposisjon når man skal på tur.

Oppreisen tok 27 timer, i fantastisk vær. Kunne stort sett sitte på helikopterdekket og sole meg, som er ganske bra midt ute på Barentshavet.

I åttetiden dukket Bjørnøya opp i horisonten, typisk nok innhyllet i tåkedis. Ved midnatt ble vi kjørt inn i lettbåt og tatt i mot av den gamle stasjonsbesetningen.

En litt hektisk overlappingsperiode på to dager fulgte, men det var ikke mer travelt enn at jeg fikk prøvd både vedfyrt badstu (med tilhørende bading i den lokale elva) og badestamp før gamlegjengen dro sin vei. Det er trivelige folk, både de gamle og de nye, så dette blir nok et godt halvår.