Volcán Paricutín

Det er soloppgang over Michoacan og jeg sitter på en criollohest på vei til vulkanen Parikutín rett utenfor landsbyen Andahuan. Sammen med meg har jeg guiden Jesus av Purepechafolket. Det er en lett tur, stort sett langs en kjerrevei, men jeg ble likevel anbefalt en guide. Det er like greit, jeg får både selskap og språktrening.

Landskapet er preget av furuskog og avokadotrær. Ekorn og harer springer over veien, og nå og da rir vi forbi granjeros som veksler noen ord med Jesus på purepechaisk.

Ved vulkanens fot setter vi fra oss hestene og går opp skråningen mot krateret. Varm damp siger ut fra utallige åpninger i den vulkanske ura. En større åpning lokker meg til å stikke handa inn, men må fort trekke den ut igjen. Her kan det kokes egg. På toppen er det satt opp et kors og andre religiøse symboler.

Krateret er dødt, bortsett fra dampen som siger ut ved siden av korset, men var for nesten 70 år siden skyldig i å begrave to landsbyer i lava. Før den tid fantes ikke noe fjell her. På toppen har vi fin utsikt over den størknede lavastrømmen som dekker alle bygninger, bortsett fra klokketårnene til den lokale kirka. Disse stikker nå opp av lavaen som eneste tegn på hva som var her før. Vi tar kirka nærmere i øyensyn på turen tilbake.

Tilbake i landsbyen, seks timer etter avgang, starter første tordenbyge. Dette kaller de regntid. Strålende sol og fint vær hele formiddagen og så enkelte byger på ettermiddag og kveld. I Trondheim hadde vi kalt dette godt sommervær. Den største forskjellen er likevel at her er de glade for regnet.

Morgenen etter våkner jeg tidlig. Landsbyen er stemningsfullt innhyllet i en blanding av tåkedis og bålrøyk. Her er all oppvarming og matlaging basert på vedfyring. Menn i vaquerohatter og kvinner i sjal og fargerike, tradisjonelle ankellange skjørt haster forbi i gatene. Det som likevel fanger oppmerksomheten mest er lyden fra et større antall høytaleranlegg der kvinner roper ut monotone beskjeder i munnen på hverandre på et språk jeg ikke forstår. Det summer som i en bikube.