Hytta «Ulla» ligger på østsiden av Beerenberg, ca 20km nord for stasjonen. Det går an å kjøre dit med bil, men jeg bestemte meg for å sykle. Denne strekninga er i praksis en flat og kjedelig sandstrand som aldri tar slutt. Når man nærmer seg hytta kan man gå opp på et merkelig fjell som heter «Eggøya», en trasig grushaug med noen harde askelag helt på toppen. Ikke akkurat mitt favorittfjell, men nå har jeg i hvertfall vært der.
Ulla var trivelig, og jeg tilbringte kvelden på stranda med utsikt mot Sørbreen, en av de lengre brearmene på Beerenberg. Dagen etter våknet jeg til CAVOK, så da var det bare å snøre skoene og komme seg opp i høyden. Jeg gikk rett oppover mot toppen av Beerenberg og kom meg til Birdkollen før jeg ble stoppet av breen. Dette blir det høyeste punktet jeg kommer til hvis jeg ikke er så heldig å få bli med på et forsøk mot toppen. Dette ble min hittil fineste dag på tur; varmt, vindstille, strålende sol og en fantastisk utsikt mot nakne fjell og bresprekker jeg ikke har sett maken til siden jeg var på Troll.
CAVOK – jeg måtte lese meg opp på den, men har nå forstått at været var bra. Det så jo fantastisk ut. Hva skjer på stasjonen da? Kaffeslabberas og vri åtter?
Stasjonslivet, ja hva skjer der. Her er en del rutineaktiviteter man kan være med på hvis man vil. Barkvelder, kinokvelder, bassengbading. Jeg er ikke blandt de mest hyppige gjestene på disse. Her er en liten gjeng som spiller Settlers og billiard, der har jeg vært med noen ganger. Også mye hobbygreier å drive med hvis man vil. Jeg bruker mye av innetiden min sammen med en tekopp, Kindle og en laptop.
«…nakne fjell og bresprekker jeg ikke har sett maken til …» Jaggu bra det var bresprekk, og ikke brevsprekk. Brevsprekk og vinduskonvolutter – det skulle tatt seg ut.. 😉 God fornøyelse!
Ikke mange brevsprekker å se her, sjelden postgang 🙂