Måned: april 2014

Tupiza er en liten by i soerlige Bolivia, kjent for sin unike natur. Dette er stedet hvor Butch Cassidy og Sundance Kid endte sine dager, og naturen gir virkelig assosiasjoner til westernfilmer. Slik vill-vest natur maa man selvsagt se fra hesteryggen.

Vi leide oss to hester og en guide og dro ut paa en todagers ridetur. Jeg fikk en noksaa gretten hest som nok helst oensket at jeg hadde blitt igjen paa hotellet i byen.

Vi overnattet i en relativt soevnig landsby etter en dags ridetur gjennom den Bolivianske landsbygda. Landsbygda i Bolivia er preget av smaa murhus, hissige hundeflokker og trivelige beboere. Dagen etter tok vi en annen rute tilbake til Tupiza.

Saa bar det ut paa tur igjen. Ikke til is og snoedekte vidder, men til mer befolkede steder. Foreloepig er planen tre maaneder rundt ekvator i Soer-Amerika. Jeg starter i Bolivia, og er heldig nok til aa ha med meg Frode de foerste fire ukene.

Etter en lite stopp i Barcelona for aa spise manchego og trene spansken saa dro vi rett til La Paz. Flyplass paa 4050m, noe som merkes godt de foerste dagene.

La Paz er spesielt. Byen ligger i en kloeft, med flotte fjell rundt. Selve bebyggelsen er noe sliten, men likevel med sin sjarm. Her gaar ogsaa mange Aymará-kvinner i sine typiske klaer, som inkluderer den typiske bowlerhatten.

Potosí er neste stopp. Denne byen ble bygd ved Cerro Rico, noe som var verdens stoerste soelvgruve i sin tid. Her har utrolig mange slaver og arbeidere mistet livet over noen hundre aars drift, og inntektene drev Spanias oekonomi i lang tid.

Etter noen dager hvor jeg fikk den obligatoriske magesjauen (jeg paa hotellet, Frode paa fjelltur), saa kom turen til en av Bolivias stoerste attraksjoner: Salar de Uyuni.

Uyuni er en liten by, som foer ikke hadde stort mer aa skryte av enn aa vaere et togknutepunkt. Bebyggelsen er tilsvarende, med noksaa triste lave murbygg paa en flat slette. I dag er det turisme som er det store, og denne byen er full av «gringos». Alle skal ut paa den samme runden med leid terrengbil og guide, for aa see de samme attraksjonene. Vi ogsaa, og selv om turistkoe og foelelsen av det jeg kaller bussruteturisme var sterk saa er dette et klart hoedepunkt.

Den viktigste attraksjonen er Salar de Uyuni, verdens stoerste saltflate. Dette var saert, og jeg fikk en helt egen assosiasjon til dette. Dette minnet om Troll og de endeloese viddene av is og snoe i Antarktis.

Standardturen ut fra Uyuni tar tre dager, og inkluderer foruten saltflaten ogsaa varme kilder, geysirer, innsjoer og vulkaner.