Værobservasjoner

Noen ord om det jeg har drevet med de siste seks månedene. Dette er en værstasjon så nesten all arbeidstid går med til observasjon av været. Selv om jeg er tekniker så er jobben i hovedsak den samme som for meteorologifullmektigene, bare at jeg i tillegg må se etter noen intrumenter og stille opp i tilfelle problemer med data eller elektronikk.

Det er én person på vakt hele døgnet og alle dager i uka. Vi skifter hver 6. time.

Vaktperioden begynner med at vi sender værballong. Ballongen er en stor gummiballong som fylles med hydrogengass vi produserer ved hjelp av elektrolyse.

Jeg sender opp værballong en godværsdag. Foto: Edel

Under ballongen henger en radiosonde som måler temperatur, trykk og duggpunkt på sin ferd oppover i atmosfæren. I tillegg har den GPS mottaker slik at vindstyrke også kan beregnes. Alle data sendes ned i sanntid til stasjonen helt til ballongen sprekker et sted på mellom 20 000 og 30 000 meters høyde. Dette er godt inn i stratosfæren og derfor høyt nok til at den har passert alt vær av betydning.

Adiabatisk graf over ballongoppstigningen 29. november kl 12 UTC. Rød strek er temperatur, blå strek er duggpunkt. Ut fra denne grafen kan jeg se i hvilke høyder det finnes skyer og hvor stabil lufta er (dvs om bygeskyer kan dannes og vokse). Andre grafer gir oss vindretning og styrke i forskjellige høyder.

Ballongslipp er stort sett ganske enkelt, men kan være temmelig vanskelig når kulingen sender ballongen rett i en radiomast eller bygning.

Jeg sitter vakt på obs-rommet. Foto: Edel

Etter at ballongen er sluppet består resten av vakta av værobservasjoner hver time. Mellom ti over halv og fem på hel går vi ut og sjekker sikt, skydekke, skyhøyde og skytyper. I tillegg har vi noen målinger som bare gjøres en eller to ganger i døgnet (sjøtemperatur, nedbør, snødekke). Disse noterer vi ned og sender elektronisk til meteorologisk institutt, som sammen med automatiske måledata (temperatur, trykk, duggpunkt, vind) settes sammen til den internasjonale SYNOP-meldinga som går ut til hele verden.

En observasjon tar fra 5 til 15 minutter, avhengig av hvor vanskelig det er å bedømme skytypen. Resten av tiden sitter vakta på obs-rommet og svarer på telefon, radio og epost. Kl. 10:05 og 22:05 UTC leser vakta opp værmelding på VHF og MF for båtene som er i Barentshavet, og fire ganger i døgnet lager vi en METAR-melding som beskriver været for eventuelle flygere i området.

Denne rutinen følger vi, med noen få justeringer, hele året. Det er ikke stressende, og man har god tid mens man sitter på vakt til å lese eller gjøre kontorarbeid. Vaktordningen er lagt opp slik at vi tar hver tredje vakt i tre dager, for så å ha tre dager helt fri til hytteturer eller andre hobbyprosjekter.

Det nærmer seg slutten

Ingen fare, jeg har ikke begynt å høre på maya-baserte dommedagsprofetier. Derimot nærmer det seg slutten på oppholdet her på Bjørnøya. Nå er det bare noen få dager igjen til vi blir sendt tilbake til fastlandet. Stasjonen er vasket og det meste er klart, nå er det bare å vente på avløsningen.

Mørketiden kom allerede 7. november, og nå er det ganske mørkt ute selv midt på dagen. Jeg gikk en del på tur i mørketiden på Troll, men der var det ofte godt vær. Klar himmel og måneskinn er fint turvær. Her har det vært mye vind og regn de siste ukene, og tette skylag gjør det temmelig mørkt. Bortsett fra noen få dager med snø på bakken så har vi stort sett hatt glatt is å gå på.

Teltvika, i begynnelsen av mørketiden.
Bjørnøya flyplass. Dette er rester fra en tysk stripe fra andre verdenskrig. «Bygningen» er sannsynligvis en av de automatiske værstasjonen de hadde her.

Vi har likevel luftet oss litt de siste ukene. Min siste hyttetur gikk til Teltvika hvor jeg, Reidar, Edel og hundene overnattet. Der fikk vi en av de fine kveldene med nordlys og stjernehimmel. I går var vi også på en fin dagstur til Måkestauren, i ikke fullt så fint vær.

På tur i mørketiden. Nysnø 🙂

Når vi ikke jobber og ikke er på tur så har vi rolige dager på stasjonen. Tiden går med til skravling, lesing og diverse småprosjekter. Nå på vinteren er det lite besøk å få. Alle turister har forlengst forlatt Barentshavet, nå er det bare kystvakta som av og til kommer på besøk. Vi ser stadig fiskefartøy, hovedsaklig russiske, som lyser opp ute på havet. Jeg synes det er greit, mens andre kanskje savner nye fjes å snakke med. Trivelig har vi det uansett, og tiden går fort her som på Troll.

Et av mørketidsprosjektene: Vi har lagd «turistkart» med oversikt over de viktigste attraksjonene

Bjørn-øl

Jeg har lenge hatt lyst til å brygge mitt eget øl. Har lest om mesking og gjæring, men ikke hatt utstyr og plass til å drive med slikt. Når Frank og Geir foreslo at vi skulle prøve så var jeg ikke tung å be.

Geir og Frank lagde bryggeutstyret; et isolert meskekar og kjølespiral til kjele. Jeg bestilte malt, humle og gjær til en «American Brown Ale». Kjele lånte vi av kjøkkenet og gjæringsdunk var det her fra før.

Mesking
Kjøling av vørter etter koking (foto: Geir)

Vi satte av en dag til bryggingen. Etter mesking, koking av vørter og mye venting hadde vi 22l vørter i gjæringsdunken. To uker senere hadde det gjæret til øl som vi tappet på flasker og lot stå to nye uker for å produsere kullsyre.

Ferdig øl

Resultat: Et av de beste brown ales jeg har smakt. Mørkt og fyldig, nesten som porter. Jeg er veldig fornøyd og kan fastslå at selv uerfarne bryggere kan lage godt øl hvis man bare forbereder seg godt.

De som har lyst å prøve kan se på disse lenkene: