Tur til sørsida

Etter sankthansfeiringa hadde jeg fortsatt to fridager igjen. Værmeldinga var god så jeg ville se den ukjente sørsiden, hvor fjellene og sjøfuglene lokket. Jeg dro ut etter lunsj på søndag, sammen med Reidar, Tassen og Eerkki.

Røyevatnet. Her begynner de første bakkene opp mot fjellene.
Russeelva og Miseryfjellet i tåke. Selv i godværsperioder må man regne med litt fuktighet
Russehavna

Ruta sørover gikk via Røyevatnet, Skutilen og deretter til velferdshytta i Russehavna. Hytta lå idyllisk til, med utsikt mot Miseryfjellet, et flott elvedelta og en fascinerende skjærgård. I tillegg ligger den i passelig avstand fra alle fjell og noen av de største sjøfuglkoloniene i Europa. Det tok ikke langt tid å kåre favoritthytta.

Et stykke av brinken ikke langt fra Russehavna
Miseryfjellet fra Hvalrossbukta. Vegen til Tåkefyrsten er fremdeles synlig.

Mandag måtte jeg hjem, men vi ville ikke gå strake veien. Først besteg vi Antarcticfjellet og fikk utsikt. Vi gikk enda lengre sør til Revdalen hvor Norsk Polarinstitutt har sin hovedbase på Bjørnøya. Her ble vi tatt godt i mot av hyggelige fugletellere som inviterte oss inn på te. Vi tok oss også tid til en titt på de nærmeste fuglekoloniene, men måtte dessverre spare det meste av fuglekikkinga til en annen gang. Synet, lyden og lukta var likevel helt fantastisk.

Petrozavodsk, fryseskipet som gikk med stø kurs rett på Bjørnøya i 2009.
Utsikt ned Ymerdalen

Deretter gikk turen gjennom Ymerdalen og over til Ellasjøen. Ellasjøen er kjent for sin svært så PCB-holdige røye og kalles av enkelte bare for PCB-pytten. Heldigvis er dette lokalt for dette vannet, et fenomen forskerne fremdeles ikke har forstått helt. Polarinstituttet har en liten feltstasjon her som overvåker en alkekongekoloni.

Ellasjøen

Vi tok turen rundt hele brinken på vestsiden når vi skulle hjem. Da gikk vi forbi den tredje og siste feltstasjonen til polarinstituttet hvor to islandske forskere jobber med storjo.

Tilbake til lavlandet i nord

Etter 12 timers gange var vi hjemme, slitne alle fire. Hundene var dessuten såre på potene etter den skarpe steinen oppe i fjellene, neste gang tar vi med sokker. Vi var heldige med været og så faktisk sola flere ganger. Det er en sjeldenhet her oppe i tåkeheimen.

5 kommentarer til «Tur til sørsida»

Legg igjen en kommentar