Måned: juni 2009

21. juni er det vintersolverv på den sørlige halvkule.  Dette er årets mørkeste dag og dagene begynner derfor å bli lysere etter dette.  Dette er en viktig merkedag for alle som er i Antarktis og markeres med festligheter over hele kontinentet.  Dette har vært en tradisjon så lenge det har vært folk her, men etter at forskningsstasjonene fikk internettforbindelse har det også blitt tradisjon å sende midtvinterhilsener på epost til alle de andre stasjonene.  Vi fikk hilsener med bilder fra 24 forskjellige stasjoner, mange vi ikke visste eksisterte engang.  Ikke bare sendes det hilsener, men gjerne også innbydelser med beskrivelse av program og middagsmeny.

Vegg full av hilsninger fra andre forskningsstasjoner

Vi kunne ikke være noe dårligere og sendte ut hilsen og invitasjon.

Ingen gjester kom men vi fikk en artig helg likevel.  Lørdag 20. juni dro fire av oss ut til et sprekkområde bortenfor fjellet «Klovningen» på en bre som heter «Fjellimellom».  Her er det noen fascinerende sprekker.  Vi tenkte at det passet fint å henge nede i en sprekk på den mørkeste tiden av året.  På kvelden ble det pizza og spilling.  Når det nærmet seg midnatt gikk vi ut i stampen.  Kl. 24 skålte vi i champagne.

Rigger til utstyr for å rapellere ned i bresprekk

Dag på vei opp fra en trang sprekk

På midtvinterdagen organiserte Britt konteinerorientering.  Vi fikk utdelt 14 koordinater som vi skulle lete opp med GPS.  På hver plass var det en skjult papirlapp med en bokstav som vi skulle finne.  Til slutt skulle vi sette sammen alle bokstavene til et ord.  Dette var utfordrende.  GPS-mottakerne fungerer dårlig i kulde.  I tillegg er det nok misvisning på GPS til at det ble en del leting på hver post for å finne det vi letet etter.  Det var ingen som fant alle postene, men de fleste fant nok til å klare å sette sammen løsningsordet.

Midtvinterdagen tilsvarer jula i nord.  Britt lagde derfor en skikkelig julemiddag.  Rakfisk til forrett, ribbe med surkål til hovedrett og hjemmelagd is med multer til dessert.  Veldig godt.  Etter middag var det seremoniell ofring for å få sola til å snu.

Middag

Det blir ikke helt mørkt her nede, selv på den 21. juni.  Vi har litt grålysning midt på dagen (rundt kl 14 norsk tid) så når det er klarvær har vi lys nok noen få timer til at vi kan gå ute uten lykt.  Det kan vi forsåvidt også når det er måneskinn.  Dagslys kan vi ikke kalle det, det er mørkt nok til at det er vanskelig å ta bilder uten blitz.

Midt på dagen, 21. juni. Uvanlig gult lys mot nord

Mai var preget av mye vind og varierende temperaturer.  Høye temperaturer er et nokså sikkert tegn på at det er uvær i vente.  Når det blir varmere enn -15 er det derfor på tide å ta en runde rundt for å sikre utstyr mot vinden som trolig kommer.  Den kraftigste vinden kommer alltid fra nordøst.

Vi hadde to særdeles kraftige uvær i mai.  Den siste, som vi fremdeles rydder opp etter, slo de fleste rekorder.  Mandag 25. mai var vinden på sitt kraftigste.  Nesten alle vindmålerne på stasjonen ga opp.  De få målerne som klarte å gi ut data i de verste kasta viste 10 minutt middelverdier på 37m/s og kast på over 60m/s.  Til sammenligning så starter høyeste nivå på Beauforts vindskala, orkan, på 33m/s.

Når vinden blir så kraftig er det ikke annet å gjøre enn å holde seg inne.  Det er faktisk direkte livsfarlig å bevege seg utendørs.  Til tross for barduner så rister og gynger hele stasjonen. Vinduene buler tydelig innover i de kraftigste kasta.  Noe av det man tenker på i slikt vær er hva som skjer med alt utstyret som er utendørs og denne gangen fikk vi oss noen overraskelser.

Diesel til kraftverket har vi lagret på konteinere som hver inneholder en tank på 11 kubikkmeter. De tomme fuelkonteinerne har vi hatt låst fast i hverandre på en rekke. Hver konteiner, selv når den er tom, veier flere tonn. I den kraftige vinden ble rekka brutt opp og vinden spilte domino med konteinerne. Dette må ha vært et utrolig syn.  Det er tydelig hvor farlig det er å være ute når 20-fots konteinere flyr gjennom lufta. Totalt ti konteinere flyttet på seg og de mest eventyrlystne konteinerne hadde tatt seg en tur mangfoldige kilometer, halvveis opp et brefall.

Fulle oljefat blåste også avgårde, en trafokiosk veltet og en værmast blåste overende. I tillegg hadde vi en god del mindre skader. Heldigvis hadde vi det fint inne på stasjonen, og ingenting virkelig viktig ble ødelagt.

Rekka med tomme fuelkonteinere har gått i oppløsning

Fuelkonteinere. Foto: Per

Frysekonteiner med en del tungt innhold hadde tatt seg en tur

Konteineren som vi fant lengst unna

Konteineren under Førstefallet

Her drar jeg hjem en konteiner med Everest. Foto: Per

Jan kjører hjullaster og henter de konteinerne som er på blåis

Værmasta på flyplassen blåste ned. Denne har stått i flere år.

Trafokiosk blåste i stykker.  Foto: Per

Det er selvsagt ikke noe morsomt at materiell blir ødelagt, men det er likevel artig å ha opplevd slike naturkrefter. Jeg kommer neppe til å oppleve så kraftig vind etter at jeg drar fra Troll.

Vi er nå godt inne i mørketiden.  Jeg er ikke helt sikker på når den starter og slutter.  «kstars» påstår mørketiden er fra 11. mai til 31. juli mens andre kilder har noen dagers avvik fra dette.  Vi hadde overskyet vær rundt den 11. så vi fikk ikke observert akkurat når siste soldag var.

Hjemme i Norge er det nå varmt og lyst.  Slekt og venner planlegger sommerferien.  Det virker ofte som om de jeg snakker med hjemme tror vi har det trist og kjedelig her nå som det er mørkt og at vi lengter hjem til sol og sommer hele tiden.  Det er ikke tilfelle i det hele tatt.  Riktignok merker jeg at tempoet går ned og at jeg sover mer nå enn under midnattsola.  Det blir mindre gjort på en typisk dag.  Kroppen tilpasser seg årstiden.  Trivselen går likevel ikke ned av den grunn.  Jeg har aldri en kjedelig dag og slipper aldri opp for verken jobb eller fritidsaktiviteter.

Lyset vi har på vinteren er veldig flott og gir bre og fjell et annet inntrykk enn på sommeren.  Det er gode forhold for å ta fine bilder utendørs.  Jeg er glad jeg brukte penger på digitalt speilreflekskamera og et solid stativ for i dette lyset har optikken mye å si.

Lilla lys mot sør

Oransje lys mot nord

Fullmåne over Trollveikja

Antenna på Sofietoppen, bare opplyst av månen og med stjerner i bakgrunnen. 20s lukkertid.