Fuglelivet rundt Troll

Tiden går fort.  Jeg trodde det ble god tid til alt mulig etter at vintersesongen startet, men vi er så flinke til å holde oss i aktivitet at ukene flyr.  Vips har det gått nesten en måned siden forrige blogginnlegg.  Nå tenkte jeg å skrive om fuglelivet her på Troll.  Som jeg skrev sist så forsvant fuglene for nesten en måned siden.  Vi så en og annen sørjo opp til et par uker etter at jeg skrev at det var tomt, men nå er det nok definitivt slutt.

Det finnes hovedsaklig tre fuglearter i dette området: Snøpetrell, antarktispetrell og sørjo.  Det kan nok dukke opp en og annen måke også, men du skal være flink for å oppdage de.  De to petrellartene lever av småfisk og krill og er derfor avhengige av tilgang på sjø for å skaffe føde.  Vinterstid holder de seg nær haviskanten hvor mattilgangen er god.  Sommerstid hekker de i fjellene i innlandet og må derfor fly 250km hver vei når de skal skaffe mat til ungene sine.  Petrellene flyr sørover til hekkeplassene i oktober/november og forlater hekkeplassene i begynnelsen av mars.

Snøpetrellene har jeg fått god mulighet til å bli godt kjent med.  Fugleforsker Harald Steen fra Norsk polarinstitutt kom nedover i sommer for å starte et overvåkningsprogram for snøpetrell.  Harald kunne ikke bli på Troll i månedsvis så jeg og Dag fikk oppgaven å gjøre periodiske tellinger.  Hensikten med tellingene er å hurtig kunne oppdage endringer i snøpetrellens levevilkår.  Ved å overvåke over flere år hvor mange som etablerer reir og overlevelsesraten til kyllingene så kan man raskt få en indikasjon på hvor påvirket snøpetrellene er av miljøendringer.  En viktig miljøendringer i dette området er nettopp Trollstasjonen.  For å si noe om dens påvirkning på snøpetrellene gjøres det tellinger i to forskjellige områder.  Et i nærheten av stasjonen (Nonshøgda) og et som er et stykke unna (Trollhaugen).

Snøpetrellen er en fugl med helt hvite fjær, ca 30cm lang og med et vingespenn på nesten 80cm.  Selv om den på bakken i starten ga meg assosiasjoner til rypa under vinterjakta så er den i lufta en helt annen fugl, dyktig som en måke til å fly.

Snøpetrell
Voksen snøpetrell

Snøpetrell
Voksen snøpetrell i flukt

Snøpetrellene bruker de samme reirene år etter år.  Selv om reirene bare er hulrom under større steiner så er det det veldig tydelig hvilke som brukes til reir.  Gammelt oljete spytt som fuglene dekorerer reiret med henger som stalagtitter i en dryppsteinsgrotte.  Lukten er lett gjenkjennelig.

Snøpetrell
Snøpetrellreir

Snøpetrell
Snøpetreller

Snøpetrell
Snøpetreller bader i snøen

Harald merket ca 70 reir totalt mens han var her og det er disse reirene vi har fulgt med på.  I tre forskjellige tidsperioder gjorde vi tellinger: Rett etter egglegging, etter klekking og rett før de flyr ut.  Tellingen foregikk ved at vi kikker inn i reiret og registrerte på et skjema hvor mange voksne og kyllinger vi så. Fuglene er nokså tillitsfulle så vi kom nært innpå.  Kommer man for nært så lager de irriterte lyder og spytter illeluktende rødt spytt.  Etter at kyllingene hadde klekket så var det bare unntaksvis at vi oppdaget voksne fugler i reirene.  Mesteparten av tiden sitter kyllingene der og må passe seg selv mens de venter på mat fra havet.

Snøpetrell
Snøpetrellkylling

Snøpetrell
Snart flygedyktig snøpetrellkylling, bare noen få dun igjen

Antarktispetrellen hekker også rundt Troll, men det er Svarthamaren ved Tor som er det store antarktispetrellområdet.  Antarktispetrellen er litt større enn snøpetrellen, ca 40cm lang og med et vingespenn på over 100cm.  Den har brune og hvite fjær i et karakteristisk mønster.

Antarktispetrell
Voksen antarktispetrell i flukt

Antarktispetrell
Antarktispetrellkylling, snart flygedyktig

Vår siste fugleart, sørjoen (ofte kalt skua etter det engelske navnet) er en rovfugl som spiser det meste.  I hekketiden her ved Troll forer de seg med petreller, enten ved å spise voksne individer eller egg og unger.  Fuglen er frekk og sirkler som en gribb over alt som beveger seg.  Det er en stor fugl, over 50cm lang og med et vingespenn på nesten 130cm. Fargen varierer en god del, men alle er brunaktige med mørke vinger og lysere hode og underkropp.

Sørjo
Sørjo

Sørjo
Sørjo

Nå som fuglene har dratt så er neste ornitologiske begivenhet når de vender tilbake neste vår.

2 kommentarer til «Fuglelivet rundt Troll»

  1. Mange flotte fuglebilder her. Blir en stund til neste fuglebilde skjønner jeg… når våren kommer.

  2. Så fin overraskelse! Etter så lang tid! Jeg har nesten sluttet med å sjekke om nye avsnitter på bloggen din.

    Det var mer enn hyggelig å lese om ‘fugleriket’ på Antarktis 🙂 Jeg har allerede satt opp som desktopbilder snøpetrell i midt av snø og antarktispetrell som flyr over iskanten som du har lastet opp før, men nå kan de byttes med de nye! Tusen takk for beskrivelse, interessant å lese om fuglelivet der. Så nå blir du en fugleforsker også 🙂

Det er stengt for kommentarer.