Miroirs
Månedens musiker i Rønvik kirke 6. mai 2007
Program:
- Maurice Ravel: "Miroirs"
- Franz Liszt: Sonate
Hør stykkene her.
Maurice Ravel: Miroirs (1905)
Denne samlingen er et sentralt verk innenfor impresjonistisk musikk. Ravel presenterte stykkene for Les Apaches, en klubb av kunstnere som Ravel var medlem av. Hvert stykke var tilegnet et av medlemmene.
- Noctuelles ("nattsvermere"), tilegnet Leon-Paul Fargue, dikter
- Oiseaux tristes ("sørgende fugler"), tilegnet Ricardo Viñes, pianist
- Une barque sur l'océan ("en båt på havet"), tilegnet Paul Sordes, maler
- Alborada del gracioso ("narrens morgensang"), tilegnet M. D. Calvocoressi, kritiker
- La vallée des cloches ("klokkene i dalen"), tilegnet Maurice Delage, pianist og komponist.
"Miroirs" betyr speil, en original tittel på et musikkverk. Hvilken betydning har denne tittelen? Ettersom hvert stykke har en tittel, er en nærliggende forklaring at musikken speiler noe fra den virkelige verden.
En annen forklaring kan være at impresjonisme gjerne antyder istedet for å være for direkte. Med speil kan man tenke på luftspeiling - er det virkelig eller er det ikke? Stykkene beskriver ofte noe som ikke er så lett å få tak på - sånn som "Noctuelles", og prøver å antyde en stemning og en atmosfære.
Tittelen "Miroirs" viser også til at Ravel ville speile den personen som han hadde tilegnet hvert enkelt stykke til.
Impresjonistisk musikk handler ofte ikke om følelelser, slik mye annen musikk. Den er gjerne objektiv og distansert. I "Une barque sur l'océan" beskrives en liten båt ute på åpent hav. Naturkreftene viser seg i all sin voldsomhet. Men havet har ingen følelser, og hverken havet eller Ravel viser noe medfølelse med om båten skulle gå ned eller ikke.
"Alborada del gracioso" trenger en forklaring. Dette stykke er inspirert av spansk musikk, og man kan høre imitasjon av gitar og kastanjetter. En "Alborada" er en tradisjonell spansk musikkform. Den ble framført om morgenen, utendørs. Den begynner med en livlig rytmisk del, og har en langsom, uttrykksfull midtdel. I dette tilfelle er den personen som framfører dette, en narr. Altså en klovn eller gjøgler som underholdt ved hoffet, og som gjennom vittigheter og sarkasme hadde lov til å komme med kritikk mot hvem som helst.
Franz Liszt: Sonate (1853)
Sonaten til Liszt er regnet som hans flotteste verk for klaver. Gigantisk i både uttrykk og form. Sonaten integrerer fire satser i én lang sammenhengende storsats.
- 1. sats: Allegro energico: en dramatisk første sats
- 2. sats: Andante sostenuto: en rolig, melodisk andre sats
- 3. sats: Allegro energico: Fuge
- 4. sats: Allegro energico: En variert reprise av 1. sats
- Avslutningsdel