Nå ser det ut til at de siste fuglene har dratt for vinteren. De siste petrellene dro stort sett i forrige uke, men sørjoen holdt seg her helt til søndag. Nå er det ikke mye liv igjen å se, utenom det vi selv står for.
På lørdag dro jeg, Per og Britt på vår første tur til Tor, en norsk feltstasjon uten fast bemanning. Tor ligger ca 100km øst for Troll og er et fint mål for en helgetur med snøskuter. Tor har derfor de siste årene fungert som hytte for overvintrerne på Troll.
Turen bort går østover langs nunatakrekken som både Troll og Tor ligger på. Litt under halve turen følger samme rute som transportturene ned til Shelfen. Resten av turen går i mindre kjent terreng. Fjellformasjonene er flotte og ganske varierte.
Stabben
Først kommer vi til staselige “Stabben”, det lokale landemerket for Troll. Stabben ser vi fra det meste av nærområdet til Troll.
Hoggestabben
Etter en stigning på flere hundre meter kommer vi til “Hoggestabben”, et fjell som bærer sitt navn med rette. På punktet “MPT” (Meeting Point Tønnesen) utenfor Hoggestabben tar ruta mot shelfen av mot nord mens vi fortsetter videre østover. Vi passerer flotte breer og spisse fjell og får fort øye på Cumulusfjellet, et flott landemerke som ligger like i nærheten av Tor.
Skigarden, mellom MPT og Tor
Cumulusfjellet, landemerke ved Tor
Tor ligger ved Svarthamaren, et fjell med verdens største bestand av antarktispetrell og kontinentets største innlandskoloni med sjøfugl. Bygningene på Tor ble satt opp sørsommeren 1992/1993 men området hadde fungert som base for flere ornitologiske ekspedisjoner tidligere.
Tor feltstasjon
Inne på Tor
Hovedbygningen på Tor er en 8m lang kontainer med to vinduer, innredet med ovn, feltsenger, kjøkkenkrok, bord og stoler. Konteineren har hatt funksjon som garasje for BV206 men er i dag utelukkende oppholds- og soverom. I tillegg til hovedbygningen finnes en glassfiberiglo og et lite uthus med flaggstang.
Svarthamaren har antakelig sitt navn fra et svart belte oppe i fjellsiden. I tillegg til dette er det to egenskaper de fleste merker seg ved; en morsom kråkenebbformet formasjon og et stort felt på toppen som er nesten hvitt av fugleskit.
Kråkenebbet på Svarthamaren.
Store mengder fugleskit på toppen av Svarthamaren
Hovedformålet med Tor er å studere antarktispetrellkolonien som holder til i området. Det er virkelig enorme mengder fugl, mest antarktispetrell men også store mengder sørjo som lever av petrellene i området. I tillegg finnes en del snøpetreller.
Antarktispetrellunge
Et vanlig syn: En sørjo og dens bytte
På dette tidspunktet er antarktispetrellungene nesten utvokste men har ikke begynt å fly enda. Sørjoene lever godt på disse og vi ser derfor store mengder petrellskrotter strødd over alt. Av og til henter sørjoene seg en petrellunge oppe i fjellsiden som de ikke er sultne nok til å spise opp der og da. Sørjoen har sans for fersk mat og slipper derfor ungen løs nede på flata og lar den gå rundt der i påvente av å bli spist på et senere tidspunkt. Petrellens eneste forsvar er å spytte. Den har et oljeaktig spytt som er ødeleggende for fjærdrakten til sørjoen.
Etter en overnatting på Tor er det på tide å dra tilbake til Troll, men det er liten tvil om at Tor kommer til å bli brukt aktivt i vinter.
Journalistene ble igjen etter at VIP-flyet dro og gjorde interviewer og filmet oss mens vi ryddet opp og forberedet sommeravslutningen. To dager etter VIP-besøket, onsdag 25. februar, kom herculesen tilbake til Troll. Denne gangen skulle de ta med seg journalistene og hele sommergjengen. Dette var en hektisk dag hvor jeg pakket og styrte for å få sendt ut det som skulle sendes. Dårlig planlegging fra min side, selvfølgelig. Etter noen tekniske problemer fikk vi flyet avgårde. Takk til alle dere i sommergjengen for en veldig fin sommer.
Igjen sto vi seks overvintrere midt på stripa, med champagne som frøs til is i glassene. Dette var en merkelig, men god følelse. Man gjør seg noen tanker om hvor isolerte vi nå er, hvor vi praktisk talt har et kontinent for oss selv uten mulighet til å komme oss ut. Mange ville kanskje fryktet en slik situasjon, men for meg er det ingen tvil om at jeg gleder meg til den perioden som nå kommer.
På stripa, etter at flyet hadde dratt (Foto: Per)
For oss som ble igjen har vi fortsatt med oppryddingen etter sommersesongen og begynt å tilpasse stasjonen for færre folk. Vi har begynt med vanlig arbeidstid og fri hver helg så nå skal det endelig bli tid nok.
Jeg tar med et bilde fra helgens tur til Førstefallet, et brefall ikke langt fra stasjonen. Denne turen har vi tenkt på lenge men ikke fått tatt før nå. Hit kommer vi nok til å dra mange ganger for å trene på breteknikk.
Førstefallet
En av de store hendelsene denne sommeren var Erik Solheims besøk til Troll. Med seg skulle han ha miljøvernministre og representanter fra 15 forskjellige land. Opprinnelig var planen at besøket skulle komme lørdags morgen og dra søndags kveld. IPY-traversen skulle komme inn den samme lørdagen og bli tatt i mot av ministrene med champagne og festligheter.Forberedelsene til dette besøket besto i å klargjøre overnatting til ca 40 gjester, rydde stasjonsområdet, kjøre opp en løype for en friluftstur inn til et flott bre- og fjellområde, samt å ta i mot flyet. Som stasjonssjef var det naturlig at jeg tok meg av innkvarteringsbiten. Vi planla å legge flest mulig av ministrene inne på stasjonen på våre rom. Resten, inkludert oss selv, skulle da ligge i telt. Alle de nordiske ministrene hadde sagt seg villig til å bo i telt.
Montering av teltleiren på Troll
Dårlig værmelding for oss og dårlig vær på reserveflyplassen Novo gjorde at VIP-flyet ikke kunne ta av til planlagt tid. Selv om vi hadde fint vær hele helga ble besøket utsatt.
Den norsk-amerikanske IPY-traversen er et prosjekt som har gått gjennom hele det internasjonale polaråret. Traversen startet på Troll forrige sørsommer og kjørte nesten helt til Sørpolen. Denne sommeren har de kjørt en annen rute tilbake igjen. Hensikten var å gjøre en rekke vitenskapelige undersøkelser langs ruta. Etter måneder i isødet kunne vi ikke la IPY-traversen vente på et besøk som kanskje ikke kom. De ankom derfor Troll på lørdag som planlagt. Vi hadde satt opp en mållinje som skulle markere slutten på traversen og ordnet til med flagg, ballonger og champagne. Dette var trivelig, vi på Troll kjente allerede flere av traversmedlemmene fra feltkurset på Svalbard.
Første IPY-kjøretøy bryter mållinjen på Troll
Søndag ble det bestemt at VIP-flyet skulle fly til Troll natt til mandag og bli til mandags kveld. Fredsprisvinner Pachauri måtte melde frafall, men de fleste andre kunne komme. De kom inn til Troll flyplass med en Hercules C-130.
VIP-besøket på Troll flyplass
Etter å ha kjørt inn til Troll med flybussen ble det frokost og foredrag. Jeg fikk med meg litt av foredragene, men ble stort sett opptatt med å passe på at nettverk og alt det tekniske fungerte for journalistene som skulle sende nyhetsstoff tilbake til sine redaksjoner.
Erik Solheim i stua på Troll. Den britiske miljøvernministeren Hilary Benn til venstre i bildet.
Før lunsj var det omvisning på stasjonen, med tre hovedstopp: NILU-bua, kommunikasjonsantenna og IPY-traversen. Siden dette var en mandag var jeg nødt til å gjøre litt vedlikehold oppe i NILU-bua, noe jeg gjorde mellom hver pulje med ministre. Etter lunsj var det tur inn i Jutulsessen hvor besøket skulle få se litt antarktisk natur. Jeg fikk bare med meg litt av turen fordi jeg ble opptatt med noen tekniske ting inne på stasjonen. Til gjengjeld fikk jeg som stasjonssjef med meg festmiddagen på kvelden.