Bjørnefjell

Fjellet

Fjellet

Feltvogna kjører målbevisst gjennom Månelandskapet. Det militære kjøretøyet er fullpakket av utstyr og søvndrukne personer, trangt plasserte ved siden av hverandre på to rader med klappseter. Det er tidlig og det utveksles bare lavmelte kommentarer. Ute er det fremdeles mørkt og landskapet ruller forbi i svart silhuett mot stjernehimmelen. Situasjonen gir assosiasjoner til militærøvelser i ungdommen, men denne natta er alle med frivillig.

En liten time senere er turlaget i rolig men optimistisk gange opp dalen. Hodelykter lyser opp den mosegrodde morenemassen mens sola såvidt begynner å fargelegge østhimmelen rød og fiolett. En kald vind gir enkelte bekymringer, men ikke nok til å fjerne optimismen bygd opp av en uvanlig god værmelding. Mosen gjør sitt fåfengte forsøk på å bremse fremgangen ved å synke sammen og begrave føtter for hvert steg, men det eneste resultatet er et tydelig spor som slynger seg etter den lille rekken med mennesker.

I syvhundre meters høyde kommer synet av breen; en innbydende slett isbakke etter den småkuperte dalen som nå er tilbakelagt. Føtter blir skodd med pigger og ferden fortsetter. Langt der borte ligger målet; en flott hvit vulkantopp som stiger opp fra den slette breen. Det bratte partiet opp mot toppen er pyntet med sprekker og enorme blokker i en kaotisk labyrint av is. Toppen ser ut til å være nærmere enn den er, men dette bedraget blir fort avslørt. Kursen settes mot Nunataken, en svart liten flekk i overgangen fra slett bre til bratt og oppreven is.

Sola har endelig passert horisonten og begynner å varme. Ikke lenge etterpå gir vinden opp sin kamp mot komforten. Jakker åpnes og votter fjernes. Ved ankomst til Nunataken har det blitt riktig varmt og gruppa tar seg en behagelig hvil i solsiden av den lille steinknausen. Ullundertøy tørkes i sola og praten er livlig. Alle er klar over at det er fra dette punktet de største utfordringene kommer, men været gjør sitt til å holde optimismen på topp. Det er nesten for mye av det gode. Hva slags arktisk ekspedisjon er dette? Dette minner mer om en familietur på påskefjellet.

Det blir ikke seier av å slikke sol og sjokolade. Toppstøtet må igangsettes. Tauet rulles ut og binder laget sammen til en syvleddet orm som tar til å slange seg oppover fjellsiden. Hindrene møtes nesten umiddelbart. Bunnløse sprekker så brede at ingen mann eller kvinne kan hoppe over. Første forsøk må oppgis, her må finnes en annen vei. En annen sprekk kan passeres på en snøbro, men på motsatt side reiser det seg en vertikal isvegg på tre meters høyde. Har laget ferdigheter og utstyr til å kjempe mot bøygen? Alt satses. Nederlag mot isveggen kan bety hjemreise med uforettet sak. Det motiverer bedre enn noe annet. Blod, svette og tårer må til men alle klarer å klatre opp isen og komme seg ut av islabyrinten.

Sprekkområdet over Nunataken

Sprekkområdet over Nunataken

Laget går ivrig oppover, men hvor blir det av toppen? Det dukker stadig opp en ny snøbakke bak den forrige. Den ene brattere enn den andre. Med ett høres et velkomment gledesrop fra taulagets fremste medlem. Ormens bakpart snor seg utålmodig opp for å se, og synet er fantastisk. Beerenbergs sentralkrater viser seg i all sin prakt. Kraterbunnen er dekket av en isbre som renner ut mot nordvest, omkranset av en sirkelrund og alpin kraterkant. Toppen er beseiret, målet er nådd. For enkelte har denne frukten modnet i snart seks måneder. Endelig kan den spises. Gleden er stor, men utsikten enda større. Dette er toppen av verden.

Toppen av vår verden. I nord, øst og vest ser vi bare hav. Under oss mot sør ser vi Sør-Jan med alle sine topper, daler og vulkankrater. Der har vi gått turer og besteget fjelltopper som vi da syntes var høye. Nå ser de ut som små vorter på en tunge, omkranset av endeløst hav. Langt der nede et sted er det vi bor.

Gruppebilde på kraterkanten

Gruppebilde på kraterkanten. Foto: Tormod.

Det fotograferes, det gratuleres, det telefoneres. Alle vet at denne toppen er eksklusiv. Bare et fåtall har besteget den, en av kongerikets flotteste totusenmeterstopper. Selv det beste vær gir ikke komforttemperatur i denne høyden og laget gjør seg klar. Det er på tide å komme seg hjem.

Ruta hjem er kjent, og ned er lettere enn opp. En kort hvil innvilges ved Nunataken for å samle krefter til hjemturen. Sola har flyttet seg, rasten må bli på den andre siden av knausen. Et tydelig tegn på at tiden går, og det litt for fort. Hjemreisen går i lett og kjent terreng, men den er lang og skal gjennomføres av slitne kropper. Det vil ikke være til hjelp å miste dagslyset.

Feltvogna starter sin ferd hjem i samme mørke som den ankom i. Stjernebildet Kusken henger over sentralkrateret. Nordlyset danser over himmelen som et fyrverkeri til ære for seieren over fjellet. Byen, bestående av en håndfull bygninger og like mange radiomaster, lyser i mørket på motsatt side av Sørlaguna og gir løfter om en god natts søvn.

Turen alle har sett frem til er med ett over. Turlaget ankommer byen og møtes av kamerater med flagg og glass med sprudlende innhold. Dette varmer. De vet hvordan de skal gjøre stas på sine egne på ishavet.

12 tanker om “Bjørnefjell

  1. Gratulerer med bestigningen! Det var jammen flott at alt falt på plass slik at du fikk med deg den turen. Jeg ser frem til en «extended edition» med bilder og kart :)

    • Takk :) Bilder ja, fotografering er utfordrende på slike turer. Man sitter fast i et tau og har verken nok bevegelsesfrihet eller tid til å finne de gode fotoposisjonene. Men en del bilder ble det likevel.

  2. Imponerende. Men dette er då ein aktiv vulkan, eller? Så merkar ein noko til det når ein er der oppe på toppen, lurer eg litt på.

    • Den er aktiv, på den måten at den (i geologisk målestokk) har hyppige utbrudd. Forrige var i 1985 og før det i 1970. Nå ser vi ingen spor av aktivitet, men det var et stort jordskjelv i 2012 så det kan skje noe når som helst.

  3. Gratulerer Asbjørn! Nå vet du hvordan det føles å stå på toppen av verden :)
    Alle andre topper blir litt pinglete etter en Beerenbergbestigning.
    Kos deg de siste dagene på øya (for denne gang?)

Det er stengt for kommentarer.