Kapp Muyen og Schmelckdalen

Plutselig en dag så kunne jeg se helt til kapp Wien, og det uten at det regnet. Jeg bestemte meg for å se området vest for Beerenberg, med Frydenlund (Gamlemetten) som base. Dette ble tredje og kanskje siste overnattingstur til Gamlemetten.

Gikk glad og fornøyd over fjellene med varmende sol. Det er godt å se litt farger igjen etter uker med grått vær. Det kan bli fine bilder i tåke og regn, men det er vanskelig å få til.

Jan Mayen, nå også i farger!
Jan Mayen, nå også i farger!
Ikke alltid moseringene er ringer.  Denne var vel søt?
Det er ikke alltid at mosemønstrene er sirkulære. Denne var vel søt?

På kvelden koste jeg meg inne på hytta sammen med ostepop, en bit manchego og den nye boka til Douglas Self (mer om det prosjektet senere).

Gamlemetten
Gamlemetten

Dagen etter hadde fargene forsvunnet fra øya. Skyene pakket inn de fleste toppene, så jeg holdt meg i lavlandet og gikk langs havet nordover til Kapp Muyen. Siste fridag gikk jeg opp til et lite fjellvann som heter Tornøyevatnet og videre ned Shmelckdalen. Dette var en artig dal, full av størknet stein og lavagrotter. Sur vind gjorde at jeg ikke brukte så veldig lang tid der, men vil gjerne tilbake og utforske området mer en dag.

Tilbake til en verden i svart/hvitt. Gråsvart lavasand og en umalt Polheim
Tilbake til en verden i svart/hvitt. Gråsvart lavasand og en umalt Polheim

Etter nok en drøy tur over lagunevollen var jeg tilbake på Trollsletta og klar for en ny dag på jobb. Det er greit å kunne slappe av med en arbeidsdag innimellom. Nå innser jeg at jeg stort sett poster fra turer i finvær. En solskinnsblogg fra Jan Mayen. Det er kanskje naturlig, men ikke helt representativt. Virker nesten som om tåka er hyppigere her enn på Bjørnøya.

På baksiden av Hannberget. Lavalandskap slutter aldri å fascinere
På baksiden av Hannberget. Lavalandskap slutter aldri å fascinere

2 kommentarer til «Kapp Muyen og Schmelckdalen»

Legg igjen en kommentar