O-fag

Kart over Bjørnøya (CC BY-SA 3.0, Pinpin, Wikipedia)

Bjørnøya ligger på 74°26′ N 19°04′ Ø, midt mellom Finnmark og Longyearbyen. Øya er ca 20km i diameter, flat i nord og med fjell i sør. Grunne vann med svalbardrøye finnes overalt, og særlig på nordsiden. Den meteorologiske stasjonen ligger i nord, ved Herwighavna.

Mye av øya består av det jeg antar er gammel løs havbunn som har hevet seg.  I dag skyller havet sakte vekk løsmassen, noe som tydeliggjøres av det mest karakteristiske trekket ved Bjørnøya: «Brinken», den mange meter høye, rasfarlige og stupbratte kanten som går rundt mesteparten av øya. I nærområdet til stasjonen er det brinken som gir de mest spennende naturopplevelsene. Her hekker sjøfugler og fantastiske naturformasjoner og kulturminner finner man overalt.

Jeg og Tassen på tur langs Brinken. Selvskuddkasse for isbjørn (foto: Jørgen)

Bjørnøya ble oppdaget av Willem Barents i 1596 og fikk navnet etter en svømmende bjørn som mannskapet hadde et svare strev med å få felt. Når iskanten går ned til Bjørnøya så er det hyppige besøk av isbjørn.  De siste års isreduksjon gjør dette temmelig usannsynlig for vår del, men børsa er likevel med på alle turer utenfor stasjonsområdet.

De første år etter oppdagelsen var det hvalrossfangst som lokket og intens fangst i løpet av få år utryddet bestanden totalt. To hundre år senere hadde bestanden tatt seg opp igjen, bare for å bli utryddet på nytt. I dag er man heldige hvis man ser hvalross. Isbjørn og polarrev har det vært drevet fangst på i mange hundre år, hovedsaklig av russere og nordmenn, men i mindre ødeleggende skala enn hvalrossfangsten.

På tidlig 1900-tall var det gruvedrift som sto i sentrum. Den største virksomheten skjedde i Tunheim (en nedlagt norsk gruveby på østsiden), men det ble gjort undersøkelser også lengre sør. Etterhvert tok meteorologiske observasjoner og kystradio over som hovedaktiviteter. Bjørnøya er en del av Svalbard og ble derfor norsk da Svalbardtraktaten ble underskrevet i 1920.

I dag er det bare den meteorologiske stasjonen (med fjernstyrt kystradio) som har helårsaktivitet. Sommerstid kommer det fugleforskere fra polarinstituttet, samt en god del turister, men de ser man neppe noe til etter september.