Høybergodden

Jeg har nå hatt et par flere friperioder og har brukt tiden til å se litt mer av øya.

Fra toppen av Schiertzegga, et karakteristisk fjell som er godt synlig fra stasjonen.  Relativt lett å gå opp til, men med en litt luftig egg man må gå på for å komme til toppen.  Et sted man helst ikke vil ha ustabil sidevind.  Sikkert fin utsikt der, men vi fikk tåke på toppen.

Fra toppen av Schiertzegga, et karakteristisk fjell som er godt synlig fra stasjonen. Relativt lett å gå opp til, men med en litt luftig egg man må gå på for å komme til toppen. Et sted man helst ikke vil ha ustabil sidevind. Sikkert fin utsikt der, men vi fikk tåke på toppen.

Polarmåkeunge, med Høybergodden i bakgrunnen

Polarmåkeunge, med Høybergodden i bakgrunnen

En av turene gikk til Høybergodden. Denne odden sørvest på øya (Norges vestligste punkt) er et fascinerende område med størknet lava i alle mulige fasonger. Å bevege seg der er nesten som å gå i et brefall, med sprekker som må forseres og huler som kan utforskes.

Jørns hule

Jørns hule

Camp Margaret, restaurert fangsthytte.  Revebur på høyresiden

Camp Margaret, restaurert fangsthytte. Revebur på høyresiden

Oversikt over Sjuhollenderbukta.  Legg merke til alt drivtømmeret.  Det er drivtømmer i store mengder overalt på øya, en helt annen mengde enn på Bjørnøya

Oversikt over Sjuhollenderbukta. Legg merke til alt drivtømmeret. Det er drivtømmer i store mengder overalt på øya, en helt annen mengde enn på Bjørnøya

På denne turen var jeg innom fem forskjellige hytter. To historiske fangsthytter som er restaurerte og mulige å overnatte i, en merkelig hytte bygd inn i en grotte, og de to velferdshyttene i Sjuhollenderbukta (Vera og gamle Vera). Jeg overnattet på gamle Vera.

Lavaskulptur på Branderpynten

Lavaskulptur på Branderpynten

Utsikt fra Midtfjellet sørover.  Rudolftoppen i skyene.

Utsikt fra Midtfjellet sørover. Rudolftoppen i skyene.

Naturen her er på Sør-Jan er preget av lave fjell dekket av irrgrønn mose, opprevne områder med mørk lavastein og små vulkankrater i mange fasonger. Det er ofte overraskende lett å gå opp på fjellene som ser større ut enn de er. Til gjengjeld er det ofte mer tidkrevende enn ventet å gå på de flate områdene der lavastrømmer har lagd et veldig røft terreng. Moselaget kan være veldig tykt og gir en fjærende følelse som kan være litt slitsom. Her er også mye løs sand og grus, ofte dekket av tykk mose som løsner når man går på den og fort etterlater tydelige spor når man går. Denne naturen tåler nok ikke så mange fotturister i året.

Utsikt mot Kvalrossen, ved Olsbu

Utsikt mot Kvalrossen, ved Olsbu

Det hender vi har sol også.  Her er Beerenberg i lav kveldssol, tatt fra Metten

Det hender vi har sol også. Her er Beerenberg i lav kveldssol, tatt fra Metten