Tawantinsuyo

Cusco, Plaza de Armas

Cusco, imperiehovedstad, verdens navle og inkakulturens vugge. Imperiet het Tawantinsuyo, som betyr de fire verdenshjørner, og er vel strengt tatt der jeg har oppholdt meg mesteparten av tiden. Det er likevel rundt Cusco at sporene etter imperiet er tydeligst.

Mange flotte inkamurer i Cusco. Dette er tørrmur, perfekt tilpasset og med karakteristiske uregelmessige steinblokker.

Cusco er en veldig fin by, kanskje den fineste i Andes, og kombinert med alle de arkeologiske stedene og den spennende historien om Pizarro og erobringen av inkariket så kan man lett bruke en del tid her. Det eneste negative jeg har å si om Cusco er at man som lyshudet europeer blir et åpenbart mål for alle de aggressive selgerne som livnærer seg av turister.

Man kan nesten ikke dra til Cusco uten å besøke Machu Picchu, kontinentets mest kjente og mest besøkte ruin. Dette var sannsynligvis hytta til inka Pachacutec, brukt når han skulle ta seg et avbrekk fra mas og kjas i Cusco.

For meg var Machu Picchu en nedtur. Turen dit begynte med tog til småbyen Aguas Calientes, som er en slags ekstremvariant av Støren; en litt klaustrofobisk grop mellom bratte fjell. Ruinen ligger på en fjelltopp et stykke unna, med bussforbindelse. Guidebøkene sier det er lurt å ta første buss kl 05:30 for å unngå folkemengdene, så da gjør alle det. Busskøen var godt over 100m lang. Etterpå står man i en like lang kø for å slippe inn i ruinen, og inne på området går man i en enda lengre kø langs de merkede stiene mellom byggene.

Standardbildet alle skal ta av Machu Picchu, helst poserende i forgrunnen
Mitt inntrykk av Machu Picchu: Endeløse køer.

Machu Picchu er flott, særlig med tanke på beliggenheten. Jeg kommer likevel aldri tilbake. Det finnes andre flotte inkaruiner, som dessuten har historisk relevans, så populariteten til Machu Picchu er helt ute av proporsjoner. Jeg besøkte Saqsaywaman, Pisaq og Ollantaytambo, og hadde jeg prioritert bedre hadde jeg erstattet Machu Picchu med en tur til Choquequirao.

Pisaq. Inkaby med fort i Valle Sagrado. Legg merke til de typiske innoverlenende veggene. Dører og vinduer er også smalere i toppen enn på bunnen, som i en scifi-film fra 70-tallet.
Saqsaywaman, inkafort rett utenfor Cusco. Fantastisk mur, legg merke til størrelsen på steinblokkene. Et av de viktigste slagene mellom inkaene og spanjolene var her

Juni er festmåned i Cusco, og det skjer noe hver dag. Nordmenn tror de kan dette med å gå i tog, men etter en uke med parader i Cusco der folk danser synkront gjennom byen med flotte drakter så skjønner jeg at vi har mye å lære.

Inti Raymi. Representanter fra alle verdenshjørner har ankommet for å ære Sapa Inka. Orkester med trommer og fløyter. Alle danser i takt, med varierende intensitet.

Festlighetene avsluttes med Inti Raymi 24. juni. Inti Raymi er en rekonstruksjon av inkaenes midtvinterseremoni som feires på inkafortet Saqsaywaman. Hundrevis av deltagere i historisk korrekte drakter og storslott koreografi gjør dette til et overraskende bra arrangement. Man kan enten kjøpe sitteplass sammen med andre utlendinger, eller møte opp flere timer før og finne seg en plass på en nærliggende bakketopp sammen med lokalbefolkninga. Jeg gjorde det siste, og snakket med mange hyggelige peruianere mens vi ventet på seremonien. Etter å ha jaget bort utallige slitsomme selgere i Cusco sentrum er det godt å se at den jevne innbygger fremdeles er hyggelig. Etter seremonien var det matboder og diverse spill og aktiviteter et stykke unna.

2 kommentarer til «Tawantinsuyo»

  1. Så du kom til Machu Pichu. Trudde du var forsein med å bestille tur?Alle slike populære plassar vert vel øydelagde av alle turistane. Køgåing er ikkje moro.
    Men du får med deg mykje på denne reisa.
    god tur vidare og heimover.

Legg igjen en kommentar