Rapa Nui (Påskeøya)

Anakena

Siden jeg var såpass nær (bare et døgns reisetid unna) så bestemte jeg meg for å ta en svipptur til Påskeøya. Hit har jeg hatt lyst å dra siden jeg leste om det i Donald som barn.

Stillehavsidyll ved Anakena. Vulkankrater, sandstrand og palmer.

Påskeøya er på mange måter som Bjørnøya. Samme størrelse (164 km2 vs Bjørnøyas 178), samme høyde på høyeste fjell (rett over 500m) og tilsynelatende endeløst hav rundt på alle kanter. Påskeøya har også sin egen variant av både Sylen og Måkestauren (uten måker). Forskjellene er også åpenbare; Påskeøya er en vulkansk tropeøy med over 5000 innbyggere, internasjonal flyplass og spor av en prehistorisk kultur som har produsert noen av de mest fascinerende kulturminnene på kloden.

Utsikt mot Poike. Ikke alltid godt vær på Stillehavet

Rano Kau, vulkankrater med sirkelrund innsjø

En fin ting med Påskeøya er friheten man har som turist. Hele øya er en nasjonalpark, men bortsett fra de to mest utsatte arkeologiske stedene så kan man gå på tur og kikke så mye man vil på egenhånd. Hele befolkningen bor i den eneste byen på øya, så resten av øya er relativt folketom.

Ahu Tongariki

Tahai, eneste moai med rekonstruerte øyer

Hovedattraksjonene er selvfølgelig de berømte steinstatuene (moai), statuer på 3 til 10 meters høyde utskjært i en temmelig særegen stil. Disse var opprinnelig plasserte på seremoniplattformer (ahu), typisk ved sjøen med statuene vendt inn mot landsbyen innenfor. Da Roggeveen oppdaget øya i 1722 sto ca 300 moai slik, fordelt på 125 plattformer rundt hele øya. Det må ha vært et fantastisk syn. På den tiden var befolkningen 3-4 ganger større enn i dag, så det var landsbyer spredt rundt hele øya.

Typisk syn, steinhaug med store statuer veltet ansikt ned

Påskeøya hadde også en av verdenshistoriens verste menneskeskapte miljøkatastrofer, og mangel på naboøyer å flykte til førte til hungersnød, kriger, kannibalisme og en kulturrevolusjon som igjen førte til at alle moai ble bevisst veltet og ødelagt av befolkninga. I dag er noen få av plattformene restaurerte og de har løftet på plass noen av statuene slik at det er mulig å se hvordan de var på 1600-tallet. Resten av plattformene og statuene ligger i ruiner, i likhet med restene etter alle landsbyene.

Nok en ruin av ahu med moai

Påskeøya har taklet turistalderen bra, mye bedre enn mange andre steder jeg har vært på. Byen er fin og ryddig og har blitt modernisert på en fin måte som holder på det polynesiske særpreget. Som et eksempel så er flyplassterminalen bygget delvis i tre, med utskjæringer og utendørs ventehall med palmer.

Typisk landskap ved stien på nordkysten

Jeg brukte hver dag enten til å gå eller sykle på tur for å se på natur og kulturminner. Jeg likte spesielt godt en sti som gikk langs nordkysten av øya, et øde sted uten bilvei men likevel fullt av ahus, moais, helleristninger og rester av byggverk. Dette området har vært tilnærmet urørt siden avfolkningen av øya på 1800-tallet. Naturen er også tøff, med sine klipper og gresslandskap, så det er uforståelig at jeg ikke møtte en eneste annen person i dette området.

Ahu Tongariki, med 15 av de største moai

De fleste andre høydepunkter ligger langs turistveien som går i en runde mellom byen, nordkysten og sørkysten. Anakena har den flotteste restaurerte plattformen, og Tongariki den største og mest imponerende.

Rano Raraku

Rano Raraku, steinbruddet der moai ble fabrikkert

Det aller artigste er likevel steinbruddet Rano Raraku der statuene ble laget, et sted der det fremdeles er nesten 400 statuer halvferdige eller ferdige og venter på å bli transportert til sine respektive platformer. Det er et nesten uvirkelig syn å se alle disse statuene spredt rundt på et lite område, stående, liggende, delvis begravd. Når man samtidig tenker på alt arbeidet som har gått med til produksjonen som så har tatt brått slutt på grunn av akutt ressursmangel så blir det en temmelig særegen opplevelse.

6 tanker om “Rapa Nui (Påskeøya)

  1. Så flott og interessant.
    Tek til å angre på at eg ikkje las Donald grundigare i den tida det var i huset.

  2. Historien til dette folket er interessant. Bortsett fra Donald så er det Jared Diamond (Collapse) som er min kilde til denne historien. Fikk du noe turistinfo på øya? Er Diamond sine teorier generelt akseptert eller er de kontroversielle?

    • Jeg leste opp igjen påskeøykapittelet i Collapse mens jeg var der, historien ble enda mer spennende når jeg hadde et forhold til stedsnavnene.

      Det var generelt lite snakk om avskogning og hungersnød. Selv på museet var ikke dette et tema, og de kjente trefigurene av utsultede menn ble bare vist frem uten noen referanse til hungersnød.

      Fikk en følelse av at det er upopulært å snakke om dette, men jeg diskuterte det ikke med noen.

  3. Hei Asbjørn.
    Det ser ut som du har en fantastisk tur. Og så Påskeøyene da! Ser du assosierer en del av landskapet med Bjørnøya, det forstår jeg. Men bildet fra nordkysten og utsikten mot Poike kunne vært tatt på Jan Mayen. Om du skulle få lyst til å prøve deg i arbeidslivet igjen får du komme opp og se selv. Men foreløpig mangler det sånne steingubber her, skal se hva jeg får til før jeg drar hjem ;) God tur videre på reisen din!

    • Jan Mayen står på lista. Blir tøft hvis du setter opp noen moai som kan vokte over stasjonen :) Selv er mitt mer beskjedne prosjekt «mann med mobil og pc»-helleristning fremdeles på planleggingsstadiet.

Det er stengt for kommentarer.