Stillehavskysten av Peru

Stillehavskysten av Peru er en ørken. Det er utrolig at folk kan leve her, men det har de gjort i tusenvis av år.

Folk bor på sand. Bydel i Ica

Neste punkt på Gringotrailen var Nasca, en liten ørkenby i sørlige Peru. Nesten alle som drar til Peru drar til Nasca, ikke fordi det er et vakkert sted, men fordi det er der den kjente nasca-kulturen holdt til for et par tusen år siden.

Navnet Nasca kommer av et lokalt ord for smerte. Jeg besøkte en lokal gravplass som i årenenes løp har blitt plyndret gjentatte ganger. Nå er stedet beskyttet, men mumier sitter fremdeles i friluft, og det ligger fortsatt benrester og gravskrot spredt rundt på bakken. Ikke ulikt Nordhavna på Bjørnøya. Undersøkelser viser at folk stort sett døde av tørste eller kriger, før fylte 40 år. Det gir perspektiv til navnet. I dag karakteriseres stedet mer av plagsomhet enn smerte. Det første som møter turister som går av bussen er masete selgere som vil selge turer og hotellovernattinger. Betydelig mer påtrengende enn andre steder i Peru. Disse følger deg hele oppholdet i Nasca og gjør at stedet ikke egner seg for mer enn en kort visitt.

En gammel Nasca-innfødt

Benrester ligger strødd

Hovedattraksjonen er utvilsomt de berømte Nasca-figurene, store tegninger av folk, fugler og dyr i ørkenen. De fleste så store at de bare er synlige fra fly, noe som gjør at kunstnerne ikke har kunnet se sine egne verk. De fleste turister tar også en overflygning i småfly, men siden jeg ikke har mage til luftakrobatikk så benyttet jeg meg av utsiktspunkter på bakken i stedet.

Nasca-figurer i en bakke. Kanskje 20m høye og viser en shaman-familie

Nascafiguren «hendene», sett fra utkikstårnet

To utsiktstårn gir oversikt over noen få av figurene. I tillegg finnes et naturlig utstiktspunkt, en liten bakketopp, hvor det ikke går an å se figurer, men i stedet lange og helt rette linjer som strekker seg helt ut i horisonten. Nesten ingen turister virket interesserte i dette stedet, men for meg var det høydepunktet. To steder på denne toppen møtes linjene, og står du der i skjæringspunktet kan du se linjer stråle ut i alle retninger mot horisonten. Ingen vet hva disse ble brukt til, men en rådende teori er at de fungerte som en astronomisk kalender.

En av de mange linjene som strekker seg kilometervis ut fra en liten bakketopp midt i pampasen

Etter Nasca dro jeg til diverse byer langs kysten, alle preget av sand og ørken, og endte i Lima. Der har jeg nå bodd noen dager i bydelen Miraflores. Miraflores er en typisk middelklassebydel hvor folk drikker kaffe på Starbucks, jogger i parken, handler på kjøpesenter og ellers gjør akkurat det samme som i alle andre middelklassesamfunn i verden. Borte er de livlige markedene, de tradisjonelle klærne, gateselgerne og alt det som gjør Sør-Amerika spennende. Som turist har jeg bare ett ord for det; kjedelig.

Artig brink mot stillehavet. Til forveksling lik Bjørnøya. Fra en sykkeltur på Paracas-halvøya

7 tanker om “Stillehavskysten av Peru

  1. Du høres ut som Lars Monsen etter tre år i Canada, som ikke lenger orket å bo på et vanlig hotell osv. Du får komme deg ut på loffen igjen før du får abstinenser. Var det tegn på noe byggverk der linjene møttes forøvrig? Ser for meg et tårn eller en høy pilar for å peile og kaste skygge osv. Og hvordan var linjene laget? Så ut som en grunn grøft?

    • Ikke noe byggverk, og merkelig nok treffer ikke linjene helt på toppen heller men et par meter ned i skråningen. Det så nesten ut som om de prøvde å treffe toppen, men bommet. Men det tviler jeg sterkt på :)

      Ja, de er som en grunn grøft. De har bare sopt vekk litt av det øverste laget og de store steinene. Så dette er ganske skjøre greier, men naturen endrer seg sakte i denne ørkenen.

  2. Du har tydeligvis ikke sett det endeløst seriøse vitenskapsprogrammet «Ancient Aliens» eller lest Erich von Dänikens «Chariot of the gods». Der forklares hva Nazcalinjene egentlig er; nemlig landigsplasser for UFO’er! Virker jo kjempelogisk at en sivilisasjon som klarer å tøffe rundt mellom stjernene trenger noen til å rake rette linjer i ørkenen for å lande… Tror på den, jeg ;-)
    Miraflores er vel det som tilsvarer «beste vestkant» her i gården, og selvom bydelen er fin så skjer det ikke så veldig mye der. Men flyr de paraglidere utenfor klippene der fortsatt? Og nedenfor dem er (var?) en «hemmelig» gokartbane med hull i veien som kan være litt «spennende». :-)

    • Blir nok å laste ned Ancient Aliens når jeg kommer hjem for å få en grundig innføring i Nasca-kulturen ;-) Ikke mindre enn 2 av 2 guider jeg snakket med dro frem Dänikens teorier. Den mannen får for mye oppmerksomhet.

      Joda, de kaster seg utfor klippene i Miraflores enda. Det så morsomt ut, men jeg feiget ut og så scifi på kino i stedet.

  3. Ada lurer på kvar du skal no. Eg må også sjå den Alien greia, men kan kanskje vente til du er heime.

    Helsing
    AdaGunnar

Det er stengt for kommentarer.