Camino del Choro

Etter flere byer paa rad var det paa tide med en fjelltur. Valget falt paa en av Bolivias mest kjente stier; Camino del Choro. Dette er en tredagers tur med overnatting i telt.

Denne stien er en del av det gamle incaveinettet. Da europeerne kom til Soer-Amerika kom de til et temmelig avansert samfunn med fullt fungerende infrastruktur. Blant de mest kjente ingenioerbragdene til incariket var veinettet som bandt sammen incabyene, fra Quito i nord (dagens Equador) til Santiago i soer (dagens Chile). Veiene er ofte flere meter brede og gaar opp i 5000 meters hoeyde. Selv etter flere hundre aars bruk er det fremdeles imponerende standard paa en del av disse veiene. Den mest kjente incaveien gaar fra Cusco til Machu Pichu.

Incaloeperne, chasqui, var stasjonerte langs veiene og sprang i staffett med meldinger og smaa pakker. De hadde en hastighet paa 240km per dag, som er omtrent like bra som posten i dagens Norge.

Camino del Choro er en bit av veien som gikk fra et sted naer dagens La Paz og ned i Yungas-regionen.

La Cumbre. Her starter turen

Vi leide oss telt og soveposer i La Paz og tok drosje til La Cumbre. La Cumbre er toppen av den velkjente Yungas-veien; «verdens farligste vei». Strengt tatt finnes det tre yungasveier: Incaveien som vi gikk, «doedsveien» og nyveien som de fleste bruker.

Abra Chucura. Hoeyeste punkt, ca 4900moh

Fra La Cumbre maa man gaa opp et par hundre hoeydemeter til Abra Chucura. Hoeres lett ut, men i nesten 5000m hoeyde er det tungt nok. Det er artig hvor fort man tilpasser seg hoeyden, hadde ingen problemer med hoeyden annet enn at hastigheten gikk litt ned. En stor forbedring fra de foerste dagene i La Paz.

Et av de toeffeste stykkene av inca-veien. Det hadde vaert et slit aa gaa ned dette fjellet uten incaveien.

Fra toppen er det i praksis tre dager med nedoverbakke. Landskapet er flott og varierer veldig fra de alpine fjellene paa toppen til jungelen nederst. Vi gaar fra 4900moh foerste dagen til 1350moh der stien slutter i landsbyen Chairo.

Frode staar i doeraapninga til en tambo. Ingen inca hjemme denne dagen.

Foerste dagen ser vi mye til den orginale incaveien, og vi passerer ogsaa en tambo som var «hotellet» der incaloeperne og andre stoppet for mat og hvile.

Llamaer ser vi en del av mens vi enda er over tregrensa
Folk bor fortsatt i slike steinhus

Selv om det ikke er bilveier inn i denne dalen saa bor det en del boender der. De har faatt seg en fin ekstrainntekt ved aa lage til leirplasser og utsalgssteder for drikke og sjokolade. Varene fraktes opp paa gammelmaaten; paa ryggen til esler, muldyr eller hester.

Steingarder er det over alt
Rett under tregrensa
Skogen tetter seg til ganske fort naar vi gaar nedover
Frode i jungelen
En av mange hengebruer

En fin tur, og jeg forstaar godt at dette er en av de mer populaere rutene i Bolivia. Naturen er variert og stien er lett baade teknisk og fysisk (hvis du har muskler til aa gaa nedover i tre dager). Det er fremdeles lite turister der, vi var «uheldige» og gikk mens der var unormalt mange. Likevel saa vi nesten ikke turister annet enn paa leirplassene.

6 kommentarer til «Camino del Choro»

  1. Dette ser kjempebra ut!
    » Den mest kjente incaveien gaar fra Cusco til Machu Pichu. » – planlegger dere til å ta en tur der også?

    Det er imponerende å lese om incaløpere (og jeg likte kommentaren din om Posten i Norge – stemmer, stemmer!) og jeg kunne tenke meg hvordan det så ut før landet var ‘oppdaget’.

    Finnes det farlige dyr i jungelen? Måtte dere være oppmerksomme for dem? Det ser ut så rolig, nesten umulig at noen fare kunne oppstå.

    Og et spørsmål til: hvordan er llamaer? Redde for at de fremmede ville skade dem eller rolige og vennlige mot dere?

    1. Incaveien til Machu Pichu er så populær at man må bestille 6 måneder i forveien, de har begrensninger på antall som får lov til å gå der hver dag. Så den for jeg ikke gått.

      Ingen farlige dyr, i hvertfall ikke der vi gikk. Denne turen var helt ufarlig (som det meste annet her).

      Llamaer er artige dyr 🙂 Jeg kom ikke helt nært de, da ble de nervøse, men noen meter unna går bra.

  2. Interessant. Så Incaene oppfant veier, men ikke hjulet? Hadde kanskje ikke vært noe særlig å kjøre på de veiene uansett.

    Et muligens dumt spørsmål: dere vurderte ikke å ta «dødsveien»?

    1. Ja, tydelig at de ikke hadde hjul. Veiene har ofte trappetrinn 🙂

      Jeg hadde ikke blitt med på buss på «dødsveien». En ting som er populært her er å sykle ned den, for så å kjøpe t-skjorte med «death road survivor» på, men det var ikke noe mål for meg.

Legg igjen en kommentar