Volcán Paricutín

image

Parakutín

Det er soloppgang over Michoacan og jeg sitter på en criollohest på vei til vulkanen Parikutín rett utenfor landsbyen Andahuan. Sammen med meg har jeg guiden Jesus av Purepechafolket. Det er en lett tur, stort sett langs en kjerrevei, men jeg ble likevel anbefalt en guide. Det er like greit, jeg får både selskap og språktrening.

image

Jeg og hesten Guapo

image

Jesus

Landskapet er preget av furuskog og avokadotrær. Ekorn og harer springer over veien, og nå og da rir vi forbi granjeros som veksler noen ord med Jesus på purepechaisk.

image

Vulkansk damp

Ved vulkanens fot setter vi fra oss hestene og går opp skråningen mot krateret. Varm damp siger ut fra utallige åpninger i den vulkanske ura. En større åpning lokker meg til å stikke handa inn, men må fort trekke den ut igjen. Her kan det kokes egg. På toppen er det satt opp et kors og andre religiøse symboler.

Krateret er dødt, bortsett fra dampen som siger ut ved siden av korset, men var for nesten 70 år siden skyldig i å begrave to landsbyer i lava. Før den tid fantes ikke noe fjell her. På toppen har vi fin utsikt over den størknede lavastrømmen som dekker alle bygninger, bortsett fra klokketårnene til den lokale kirka. Disse stikker nå opp av lavaen som eneste tegn på hva som var her før. Vi tar kirka nærmere i øyensyn på turen tilbake.

image

Kirketårn i lavastrøm

Tilbake i landsbyen, seks timer etter avgang, starter første tordenbyge. Dette kaller de regntid. Strålende sol og fint vær hele formiddagen og så enkelte byger på ettermiddag og kveld. I Trondheim hadde vi kalt dette godt sommervær. Den største forskjellen er likevel at her er de glade for regnet.

image

Angahuan

Morgenen etter våkner jeg tidlig. Landsbyen er stemningsfullt innhyllet i en blanding av tåkedis og bålrøyk. Her er all oppvarming og matlaging basert på vedfyring. Menn i vaquerohatter og kvinner i sjal og fargerike, tradisjonelle ankellange skjørt haster forbi i gatene. Det som likevel fanger oppmerksomheten mest er lyden fra et større antall høytaleranlegg der kvinner roper ut monotone beskjeder i munnen på hverandre på et språk jeg ikke forstår. Det summer som i en bikube.

10 tanker om “Volcán Paricutín

  1. Veldig fint blogginnlegg du skrev. Guapo er et artig navn på en hest. Forsett å nyte dagene i Mexico! Hablamos :)

  2. Spennende aa lese om dine oppdagelsesreiser igjen. Ha en fin tur! Kanskje du plutselig dukker opp i San Diego.. ?

    • Takk :) Kan vel ikke hevde å ha oppdaget noe enda, men… Drar innom San Diego hvis jeg kommer meg så langt nord, men dette er en stort land.

  3. Artig å lese mer fra reisene. Har du et lydklipp av «biene» på lur?

  4. Hei!
    Fin reportasje frå vulkanturen. Hesten såg fin ut. Men rasen har eg aldri hørt om. Er dei språka lokale indianerspråk?
    Eg sende epost før eg las dette.God tur vidare.

    • Takk :) Criollo er en hesterase vanlig i hele latinamerika. Har ridd på den i Argentina, Bolivia, Peru og nå også Mexico. Ja, det er mange lokale indianerspråk her, men de fleste kan spansk også.

Det er stengt for kommentarer.