Roadtrip California

Banjomusikk på radioen, grønn te i pappkrus fra Starbucks og leiebil. Jeg er klar for en «all american roadtrip» og cruiser nordover over Golden Gate Bridge fra San Francisco.

Første mål er the Redwoods i nord, og jeg velger Highway 1 som snirkler seg langs stillehavskysten som en norsk riksveg. Kjøper i siste liten med meg en billig sovepose og liggeunderlag, for dette er valentinshelga og alle motell er fulle. Jeg har likevel et håp om å finne en campingplass hvor jeg får lov til å rulle ut liggeunderlaget. At denne delen av landet har tykk og fuktig tåke nesten hver morgen er fremdeles ukjent for meg, så telt bruker jeg ikke penger på.

Stillehavskysten

Stillehavskysten

Kysten ser ugjestmild ut, med krappe dønninger som brekker når de nærmer seg land. Små holmer og skjær er det mange av, men alle tett ved land og skjermer ikke mot sjøen fra Stillehavet. Følelsen av villmark er likevel fraværende takket været drønnet fra highwayen noen hundre meter unna. Jeg finner en campingplass og sover under åpen himmel et stykke fra alle campingbilene som dominerer området. Det er uvant å kunne se stjerner uten å fryse.

Garberville er et lite tettsted litt inn i landet. Arkitektonisk nokså typisk for små tettsteder i dette strøket, med lave forretningsbygg fulle av neonskilt langs hovedveien. Jeg overnatter på et billig motell som er som tatt ut av en hitchcockfilm. Utenfor naborommet sitter en mann full av tatoveringer som villig deler av sin livsvisdom. Det viser seg likevel at de faste innbyggerne er det mest spesielle med denne plassen. Halvparten ser ut som tømmerhuggere, med flanellskjorter og store pickup-biler. Den andre halvparten er hippier som røyker hjemmedyrket marihuana og selger hjemmelagde hippieprodukter på gata. Oppslagstavlene inneholder en blanding av new age-arrangementer og svært konservativ kristen propaganda.

Blant sequoiatrær føler man seg liten

Blant sequoiatrær føler man seg liten

The redwoods er kjent for sine enorme sequoiatrær som er verdens største både i omrkrets og høyde. Det er merkelig fascinerende. Jeg bestemmer meg for å gå på tur. «Grasshopper Peak Trail» ser passende ut. 1000 lette høydemeter senere står jeg på toppen. Turen har vært noe skuffende, langs en traktorvei inne i skogen. De store trærne blir det også stadig færre av etterhvert som jeg kommer opp i høyden.

Grasshopper peak

Grasshopper peak

For en som er vant til norsk turfrihet er begrensningene påfallende. Her må man følge stiene, registrere seg før man overnatter i det fri og bare sette opp telt på campingplasser. Privat grunn må man holde seg unna. Det er dessuten tydelig at natur her er noe man ser på, ikke deltar i. Parken føles som et museum, eller kanskje som en fornøyelsespark? Drive-through-trær og andre rare attraksjoner som koster penger er det mange av langs bilveien.

Drive-through tree.  Her står bilene i kø for å kjøre igjennom et uthult tre

Drive-through tree. Her står bilene i kø for å kjøre igjennom et uthult tre

Gullrushet i 1849 representerer det typiske ville vesten, hvor grådige gullgravere strømmet til California fra hele verden og gjorde det de kunne for å bli rike. Er det mulig å finne igjen rester av dette i dag? Jeg kjører sørover, men inn i landet denne gangen hvor gullet en gang glitret i grusen.

Gamlebyen i Sacramento

Gamlebyen i Sacramento

Sacramento, delstatshovedstaden, har en fin gamleby med artige victorianske bygg, komplett med akterhjulsdamper på elva. Høydepunktene ligger likevel langs highway 49 hvor westernbyene dukker opp alle steder det en gang ble funnet gull. Dette er levende byer fulle av biler og andre moderne oppfinnelser, men det understreker bare at dette er ekte og ikke en filmkulisse.

Nevada City

Nevada City

Saloon

Saloon

Byggene er flotte og ser virkelig ut som i Lucky Luke og westernfilmer. Victoriansk utsmykking kombinert med den særegne westernstilen. Columbia er den best bevarte av de historiske byene. Her har ikke biler adgang, og mange av bygningene er åpne museumsbygg. Rundt byen ser man blankskurte svaberg og steiner etter ødeleggende hydraulisk gullgraving.

Wells Fargo Express

Wells Fargo Express. En gang var dette bindeleddet mellom det ville vesten og den mer siviliserte østkysten

Highway 49 ble mitt høydepunkt denne turen. I motsetning til naturparkene som blir for regulerte for min smak, så er westernbyene langs highway 49 ekte og uten den påtrengende turistindustrien man finner mange andre steder. Det blir nok likevel lenge til neste gang jeg tar en tilsvarende bilferie, bilkjøring er både stillesittende og stressende på én gang. Det var godt å bli kvitt bilen i San Francisco og heller besøke venner i Palo Alto hvor grilling og smaksprøvetur i Californias vindistrikt sto på programmet.

Androids i Palo Alto

Androider i Palo Alto