Noen tanker om Bolivia og Peru

Dette blir siste innlegg fra denne turen. I det store og hele har jeg blitt positivt overrasket over Bolivia. Fantastisk natur, trivelige folk og mye tryggere og lettere å reise rundt i som turist enn jeg hadde ventet. Peru minner om Bolivia, men hvor turistattraksjonene dreier seg mer om kulturminner enn natur. Jeg synes også å merke en viss kulturforskjell mellom landene, hvor peruianerne virket både mer åpne men også mer aggressive, særlig med tanke på salg til turister. Dette er selvsagt synsing basert på altfor lite data, men jeg trivdes best i Bolivia.

Felles for begge land er at det er mye turister, og de drar stort sett til de samme stedene. Det i seg selv er ikke noe stort problem, men turistindustrien virker særdeles fantasiløs. Selv om det finnes et stort antall turoperatører er det typisk akkurat det samme opplegget som selges, som f.eks i Uyuni hvor alle turistbilene dro til de samme stedene til de samme tidspunktene. Vil man se slike steder uten å ville organisere det på egenhånd så ender man fort opp med å føle seg like deltagende og eksklusiv som om man var tilskuer på et teater.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned med synsing og erfaringer, men det finnes nok av slikt på nett så jeg avslutter heller turbloggingen med et bilde fra Isla del Sol:

Soløya

Pantanal

Typisk Pantanal

Før jeg dro hjem til Norge tok jeg en uke i lavlandet. Jeg dro til Santa Cruz i Bolivia, og videre til grensebyen Corumbá i Brasil. Dette er en inngangsport til våtmarksområdet Pantanal, som jeg hadde lyst å bruke noen dager i. Bestilte meg en tredagers tur med guide og ble kjørt ut til et slags enkelt hotell ute i jungelen.

Vannliljer, Pantanal

Vi brukte dagene til turer med bil og båt, og fotturer. Sistnevnte var en våt opplevelse, for dette området preges av grunne innsjøer og elver. På det meste vasset vi til opp på låret. Dette var artig, ikke minst fordi man ser mye dyre- og fugleliv. Kaimankrokodillene var mitt høydepunkt, men også arapapegøyer, tukaner, aper, beltedyr og piraya var artig å se.

Blå ara i soloppgang

Artige røtter. I slik skog bor det beltedyr, termitter og papegøyer

En kaiman, noe vi så i store mengder. Denne kom vi veldig nær, men de fleste andre av samme art stakk av. Ser stygge ut, men ufarlige for mennesker

I tillegg var det (uventet) supre forhold for stjernekikking. I Cusco hadde jeg lært litt om den sørlige himmelen, inkludert de innfødtes mørke stjernebilder (de mørke feltene i melkeveien), og det var artig å bruke litt tid på en varm plass til å kikke opp.