Kapp Kolthoff

Det er ikke bare forskerne som forlater øya, fuglene drar også. Jeg har vært på min siste «fugleekspedisjon» til sørsiden nå, turene heretter blir nok uten det samme fuglelivet. Denne gangen var målet «Kapp Kolthoff», et kapp vi har holdt oss unna tidligere på sommeren på grunn av fredningsbestemmelser. Kapp Kolthoff er et kapp som går ut fra Fuglefjellet helt på sørsiden av øya. Perleporten som jeg kjørte gjennom med båt tidligere i sommer går gjennom dette kappet.

Dette var et fantastisk sted som overgikk alle forventninger. Jeg evnet som vanlig ikke å fange den fantastiske utsikten på bilder, men gjorde likevel flittige forsøk. Mengden lomvi på sørsiden var redusert til kanskje 10% av hva det var første gang jeg var på Fuglefjellet, men artig å se likevel.

Kapp Kolthoff. Perleporten går tvers gjennom dette kappet.

Strandutsikt

Utsikt sørvestover mot Taggen

Her var fremdeles fugler igjen

Det går mot høst

Vi hadde vår første solnedgang ca 12. august. Nå blir det veldig fort mørkere. Det er allerede ganske mørkt ute midt på natta og skybedømming blir en stadig større utfordring. En fin ting er at nå får vi også fint orange lys til å ta bilder i på kvelden.

Radiomast i solnedgang. Radioantenner er en vesentlig del av stasjonen, men vanskelig å ta fine bilder av.

Brinken i lyset etter solnedgang

Brinken i lyset etter solnedgang

Lundefangst med håv

I dagene rundt sommerbåtankomst dro samtidig de siste av Norsk Polarinstitutts (NP) forskere hjem. Nå kan de bruke resten av året på å kose seg med data de har samlet inn i noen hektiske sommeruker. Vi som driver med vær her på Bjørnøya har hatt det artig med å gå til de forskjellige NP-hyttene på øya for å lære litt om fuglebiologi. Av og til har vi også fått besøk av NP her på stasjonen.

Noe av det mer spennende jeg fikk være med på var islandsk lundefangst. På island er det tradisjon å fange lundefugler med håv fordi lunde visstnok er like velsmakende som fargerik. Det ble desverre ingen smaksprøve, for her var hensikten å ta mål av fuglene for så å slippe de fri igjen. NPs håvspesialister var islandske Halfdan og Elinborg.

Håvfangsten foregår ved at man setter seg strategisk til ute på brinken et sted hvor lundefugler ofte flyr forbi. Håven, som er flere meter lang, lar man ligge klar langst bakken. Når man ser en innkommende lunde i riktig høyde og avstand svinger man opp håven og håper man fanger den i nettet i stedet for å slå den i svime. Like spennende som rypejakt med hagle, og omtrent med samme suksessrate for min del. Jeg traff ikke en eneste, men Halvdan reddet kvelden.

Jeg sitter klar med håven (foto: Reidar)

Skallestørrelse, et av mange mål som skal tas

Halfdan håper på flere fugler (foto: Reidar)

Sommerbåt

Det er stort sett kystvakta som bringer forsyninger og post til oss. Dette skjer flere ganger i løpet av året, men én gang hver sommer kommer det ekstra mye. Dette er den etterlengtede sommerbåten, som i år kom 7. august. De få dagene den er her er livet på stasjonen helt annerledes med mye folk og lange jobbøkter.

Jeg syntes forsyningstransporten på Troll var spesiell, men det er et temmelig spesielt opplegg her på Bjørnøya også. Småkolli kjøres inn av lettbåtene til kystvakta, resten må vi hente inn med en liten flåte som taues av en gammel notbåt. Slik har de gjort det her på Bjørnøya i flere årtier, og etter å ha sett det i praksis så synes jeg det fungerte overraskende bra.

Jeg og Hans Petter var flåtemannskap og festet og løsnet løftestropper når store ting skulle heises ned og opp av flåta.

Vi startet ca kl 18 og etter flere titalls turer inn og ut til KV Harstad så var vi ferdige ca kl 05. En lang natt, men været var stort sett bra så jeg syntes det var et greit avbrekk fra å melde lave femmere hver time.

På vei inn på flåten med første last (foto: Hans Petter)

Sementblander skal man ha (foto: Edel)

Nye tanker til helifuel-anlegget (foto: Edel)

Dette følte jeg var en spesiell farkost på Barentshavet (foto: Edel)

Masteklatring

Vi har flere høye radiomaster her på Bjørnøya. Bodø radio har to MF-master og meteorologisk har en MF-mast. I tillegg er her tre andre master med diverse radioantenner i.

Skjer det noe i en av mastene må jeg opp og fikse. Det er ikke så vanskelig fordi det eneste som stort sett kan gå galt er at lyspæra i toppen slutter å lyse, og klatreseler er jeg heldigvis fortrolig med.

Her om dagen gikk jeg opp i DSC-masta til Bodø radio og skiftet to lyspærer. Toppen av mastene er de eneste stedene på nordsiden med utsikt så kameraet var med opp.

På tur opp masta (foto: Reidar)

Skifter lyspære (foto: Reidar)

Utsikt mot Herwighavna og Gravodden