Båt rundt øya

Vi har en liten båt her som er kjekk å dra på tur med. Det hører med til oppholdet her å ta seg en tur rundt hele øya for å få sett naturen fra en annen vinkel.

På lørdag var det lite vind og denne gangen var jeg en av de heldige som hadde tid til å bli med på tur. Chief Geir var skipper og Reidar matros. Jeg var turist.

Hvalkjeften, på vestsiden av øya. Hambergfjellet og Sylen i bakgrunnen, innhyllet i den typiske ishavståka.

Vi dro rundt øya mot klokka. Hvalkjeften er et av de første av de store høydepunktene man kommer til. Rundt øya finnes det mange naturlige tunneler og broer som havet har gravd ut. Hvalkjeften er en av disse.

Hambergfjellet, veggen er ca 400m høy
Geir med Sylen i bakgrunnen

Fjellveggene i sør er mektige, og Sylen med sin 80m høyde er kanskje den mest kjente formasjonen på Bjørnøya. Det er flere slike staurer her, men dette er den flotteste.

Perleporten

Perleporten er vår lengste tunnel. Dette er en populær plass å gå gjennom hvis man har liten nok båt. Totalt kjørte vi gjennom fire ulike tunneler på denne turen.

Foss i Evjebukta
Sørøstsiden, i nærheten av Russehavna

På sørøstsiden har vi et parti med kronglete skjærgård. Mange små holmer og øyer. Her har vi en velferdshytte, hvor vi spiste lunsj før vi gikk videre rundt Miseryfjellet og hjem til stasjonen.

Miseryfjellet og Fuglefjellet

Vi fikk plutselig god værmelding for flere dager. Toppene på Miseryfjellet var uten skyer, for en glede. Da var det bare å finne frem sjokoladen og legge i vei.

Mjogsjøhytta og Miseryfjellets topper: Skuld (venstre), Verdande (midten), Urd (høyre)

Jeg traff Jørgen ved Mjogsjøhytta (hytteruin ved foten av fjellet) og vi gikk sammen opp Fallvindsdalen til de tre toppene av Misery: Urd (536m og øyas høyeste punkt), Verdande (462m) og Skuld (454m). Skylaget rakk å tetne litt før vi kom på toppen av Urd, men vi hadde stort sett god utsikt.

Jørgen ser utfor kanten på Verdande

Etter toppene gikk Jørgen hjem og jeg gikk ned Oppgangsdalen for å overnatte på hytta Skutilen. Reidar kom på besøk og sammen gikk vi dagen etter til Revdalen, Fuglefjellet og Hambergfjellet. Hele dagen ble satt av til å se på fuglelivet og den tøffe naturen. 400m loddrett vegg rett i havet og hundretusenvis av hekkende sjøfugler. Oppe på kanten kan man ligge og kikke rett ned i havet og se og høre et fugleliv i en skala som nesten ikke finnes noe annet sted i verden. På denne turen var det først og fremst lomvi vi så på, nordens pingvin.

Enorme mengder lomvi på Fuglefjell
Typiske lomvi-hyller
Langt ned (foto: Reidar)
Lomvi og polarlomvi
Kommer nært (foto: Reidar)
Polarlomvi med det jeg antar er lodde (hovedføden)
Polarreven kom og hilste på. Disse dyra kommer man nært innpå hvis man lar hundene være igjen hjemme
Tyvjo, en hissig fugl rundt klekketid. Dette er en rovfugl og kleptoparasitt.

Edel dukket opp på Fuglefjellet og tok følge på siste del av turen. Russehavna ble siste overnattingssted før jeg måtte hjem og ta min neste vaktperiode.

Nikk-Nakk

Det finnes underjordiske elver her på øya, og dermed også noen huler man kan gå inn i. Den mest kjente hula kalles Nikk-Nakk og ligger ca 10km fra stasjonen. 6. juli dro jeg og Reidar på tur med hjelm og lykt for å se hvor langt inn i fjellet vi kunne komme.

Vi hadde kartkoordinatene og fant hula ganske lett oppe på Oswaldfjellet sør for Røyvasshytta. Man ser spor etter hulgangene som fordypninger i terrenget.

Oswaldfjellet, inngangen til Nikk-Nakk er forsenkningen til venstre i bildet.

Åpningen er ca to kvadratmeter og lett å komme inn i. Hula går bratt nedover noen meter før man kommer inn i en ganske stor hall.

Inngangen (foto: Reidar)
På vei nedover
Inne i Nikk-Nakk
Ser opp mot åpningen
Dryppstein

Hula så temmelig utrygg ut. Som det meste annet her på øya var alt løst og rasfarlig, ingen lur plass å bli i timesvis. Innerst gikk det en trang gang videre, men jeg hadde ikke noe behov for å presse meg inn der.

På tur hjem var vi innom Røyvasshytta og spiste middag.