Tredje Tortur

Noen stemningsbilder fra helgens tur til Tor.  Min tredje og sannsynligvis siste tur.


Per på tur


Skyer


Cumulusfjellet i solnedgang


Antarktispetrellene har kommet til Svarthamaren også, men fremdeles i beskjedent antall


På tur i Tvibåsen. De som ser nøye kan skimte Britt langt der nede.


Vask av vegger og tak, nye senger, gardiner. Dette begynner å ligne mer på en hytte enn konteiner nå.

Mer om NILUs målinger på Troll

Dette innlegget forteller om resten av NILUs aktivitet her på Troll.

UV-målinger

Ozonlaget beskytter oss mot UV-stråler fra sola. “Ozonhullet” over Antarktis som det ble snakket så mye om på 80-tallet er fortsatt reelt, men mengden ozon i ozonlaget varierer mye gjennom året. Selv om “hullet” er større enn noensinne har en enorm innsats på slutten av 80-tallet redusert bruken av ozonlagnedbrytende stoffer radikalt.  Det var særlig forbudet mot KFK-gasser som var viktig.  Ozonlaget vil trolig kunne friskmeldes innen 2050 [1].

Det er ikke bare BAS som er interessert i ozonlag, NILU gjør også målinger relatert til ozonlaget.  NILU har en UV-måler som måler intensiteten i UV-strålingen fra sola, noe som igjen kan kobles til tykkelsen på ozonlaget.  Jeg sjekker kalibrering en gang i måneden ved å belyse den med lys fra UV-lamper, men ellers står den og samler data helt uten min innblanding.

NILU UV-måler
NILU UV-måler

Referanser:

[1] Q. Schiermeier: Fixing the Sky, Nature vol 460, s. 792-795, august 2009

Filterprøver

Det er ikke alle målinger som kan analyseres automatisk her på Troll. En del prøver blir tatt ved at prøveluft suges gjennom filtre. Disse filtrene fraktes til NILU og analyseres med kromatografi eller andre metoder.


EK-sampler (filterholder til høyre)

EK-sampleren er et filterinstrument som brukes til å undersøke uorganiske stoffer i lufta. Instrumentet suger luft gjennom en stakk på tre forskjellige filtre. Aerosoler avsettes på det ytterste filteret. Det neste filteret er satt inn med kaliumhydroksid og tar til seg sure gasser (HNO3, HCl, SO2). Det siste filteret er satt inn med oksalsyre og tar til seg basiske gasser (NH3).


PUR-sampler

PUR-sampleren er et annet filterinstrument som brukes til å undersøke forekomst av organiske giftstoffer, såkalt “langlivet organisk forurensing” (POP). Eksempler på slike stoffer er DDT, PCBer og dioksiner. Disse brytes ned veldig sakte og kan derfor spre seg med vinden svært langt. Tilsvarende som for EK så er det et ytre filter som tar til seg aerosoler og større partikler. Innenfor dette sitter en skumgummipropp som tar til seg POP-stoffene.

Både EK- og PUR-filtrene skifter jeg en gang i uken.

Luftprøver på flaske

En del stoffer kan verken analyseres automatisk her på Troll eller avsettes på filtre. For disse så tar jeg ukentlige luftprøver hvor jeg fyller 30psi med prøveluft ned på små stålflasker. CFC og hydrokarboner (NMHC) er eksempler på stoffer som undersøkes ved hjelp av disse luftprøvene.


NMHC-prøvetaking, disse tar jeg 20m fra NILU-bua et sted opp mot vinden

Radio Troll

Første fly kommer om et par uker og det blir full aktivitet her fra begynnelsen av november. Men hva brukte jeg egentlig tiden til når det var mørketid og storm?

Må innrømme at noe tid gikk med til slashdot, filmer og annet uproduktivt. En ting jeg planla å bruke tiden til allerede før jeg dro fra Norge var å lære mer om analog elektronikk og da særlig radioteknologi som var et blankt område for meg. Jeg okkuperte ganske raskt sambandsrommet og gjorde det om til en elekronikklab hvor jeg kunne sitte og leke på fritiden. Komponenter og testkort hadde jeg tatt med hjemmefra og gamle faglitterære klassikere som Nilsson/Riedel og Horenstein var med i Zargeskassa. KSAT stilte (uvitende) opp med masse fint labutstyr: Oscilloskop, spektrumanalysator, multimeter, powersupply og loddestasjon.

Elektronikklab
Elektronikklab

Etter å ha repetert en rekke basiskretser begynte jeg å jobbe med design av en FM-sender. Her nede er det ingen som klager til post- og teletilsynet så jeg tenkte at det måtte være trygt.

Poenget var aldri å bygge en bra sender men å lære hvordan den virker. Jeg måtte derfor lese en del teori for så å prøve meg fram på testkortet. Etter en del feiling fikk jeg radiosenderen til å fungere. Rekkevidden var begrenset (ca. 5 meter innendørs) men jeg klarte å overføre musikk (i mono) til vanlige radiomottagere. Det var skikkelig artig å høre musikk på radioen for første gang, jeg hadde ikke ventet at senderen skulle virke så bra som den faktisk gjorde.

FM-sender
FM-sender koblet opp på testkortet. Enkle saker.

FM-sender
Skjemategning. Ingenting revolusjonerende og ikke spesielt bra. Ikke bygg denne selv, du finner mye bedre design hvis du googler. Kretsen er bygd som en slags Colpits oscillator. Dioden tar seg av frekvensmoduleringen ved å endre kapasitansen i oscillatoren avhengig av spenning. Det er en vanlig likeretterdiode fordi det var alt jeg hadde. Spolen er lagd av en leder snurret rundt et skrujern noen få runder (grønn krøllete ledning på testkortet).

Carrier
Spektrumanalysator. Måler bærebølgen til 97,4MHz.

Det naturlige neste skritt var å øke rekkevidden med en forsterkerkrets men der måtte jeg gi opp. Jeg fikk ikke mine transistorer til å forsterke så høyfrekvente signaler. Kanskje like bra for da måtte jeg ha vært forsiktig så jeg ikke ødela for all den følsomme elektronikken vi har her nede.

Nå pakker jeg sammen laben. Jeg har gjort mindre denne vinteren enn jeg hadde ambisjoner om. Det er slett ikke noe problem å bruke opp tiden, den flyr av seg selv. De som tar en overvintring med håp om å få gjort det de ikke har tid til å holde på med hjemme i Norge tar nok ikke vintersløvheten med i beregninga. Noe av hensikten med å dra ned hit er å koble fullstendig av fra sivilisasjonens mas og da får man heller finne seg i at avkoblingen kan bli noe større enn planlagt.

Flyplassbrøyting

29. september startet vi å brøyte flyplassen. Flyplassen vår er 3000m lang og 100m bred. Selv om snødybden ikke er så stor så er snøen hard og det er en stor jobb å få hele stripa ren for snø. Vi må være ferdige med dette til slutten av oktober for da kommer første fly.

Jeg kunne ikke være med å brøyte første uka for da hadde jeg andre arbeidsoppgaver som hastet mer. Denne uka har jeg derimot vært med på leken. Dette er artig, i hvertfall for en akademiker som meg som stort sett tilbringer arbeidsdagen på kontoret. Store maskiner og en kjempestor lekeplass. Dette er nesten som å leke i sandkassa.

Jan kjører hjullaster og alle vi andre kjører Everest. Stripa går fra øst til vest. Vi brøyter all snøen til slake hauger på nordsiden. Vi har ofte nordavind så på den måten prøver vi å hindre at snøen blåser tilbake på stripa. Det virker bare delvis. Vi hadde kraftig vind og snøfall på tirsdag, så ille at vi ikke kunne kjøre ut. Dagen etter kunne vi ikke se at det var brøytet der, så det var et lite tilbakeslag.

Jeg og Everest
Keiseren og hans tjener

Inne
Typisk utsikt når jeg brøyter. Brøyter på tvers av stripa, opp mot nord

Per i Everest
Per i farta

Hjullaster
Jan kjører hjullaster

Øyvind i Everest
Øyvind glatter ut haugene som hjullasteren har lagt fra seg

Lunsj
Lunsj på flyplassen. Vi bruker kjøkkensleden som lunsjlokale

Fuglene kommer tilbake

Vi har snakket mye om fugler i det siste. Når kommer de? Kommer alle på en gang eller litt etter litt? Kommer sørjoen først eller sist? Fordi det nå har vært livløst her siden mars så ser vi naturligvis frem til å få tilbake litt liv i fjellene.

Tidligere overvintrere har rapportert om fugler i slutten av september og vi gikk over i oktober uten å ha sett noen. Søndag 4. oktober kom Per hjem og fortalte om første fugleobservasjon; to antarktispetreller. Dag og Jan så et nytt par på torsdag og i går fikk endelig jeg også sett noen.

Jeg, Per og Britt tok oss en tur til Buddhamagen (eller Jutulhogget som det heter offisielt), etter “Trond-ruta”. Transportetappen gjorde vi med bil, et kjøretøy som ser nokså malplassert ut midt i isødet.

Bil
Biltur

Etter å ha gått opp den første stigninga så observerte vi første flokk med antarktispetreller, 8 stykker. Etter det kom det flere flokker og vi talte 34 totalt på hele turen. Nå blir det slutt på tellingen for nå ser det ut til at de kommer i større antall enn de første dagene. Vi har sannsynligvis bare observert antarktispetrell så da mangler vi fremdeles sørjo og snøpetrell. Først når snøpetrellen har kommet i stort antall vil det bli livlig i lia her ved stasjonen.

Flokk
Første fugler jeg ser

Antarktispetrell
Antarktispetrell

Toppen
På toppen av Buddhamagen, på tide med kakao

Platå
Meg, med platået i bakgrunnen. Dette er så langt sør man kommer til fots på Buddhamagen

Stein
Artig stein