Biologi på roterommet

Et av nybyggene denne sommeren var et nytt renseanlegg.  Dette anlegget renser både kloakk og avløpsvann før det slippes ut nesten helt rent litt bortenfor stasjonen.  Renseanlegget som var i drift før dette var mer primitivt og renset bare avløpsvannet; avfall fra toalettene ble lagt på fat og sendt til Cape Town.  Mens vi før brukte en litt moderne form for utedo så har vi nå toaletter inne på stasjonen koblet rett på det nye renseanlegget.  Veldig komfortabelt.

Etter at vintersesongen startet har det gamle rensealegget blitt demontert og fjernet.  Det besto blant annet av to store kummer hvor gråvannet ble silt gjennom små porøse kuler av kjeramikk.  Her oppdaget vi et yrende dyreliv.  Det er ikke mye dyreliv å skryte av her i Dronning Maud Land så vi blir naturligvis interessert i det lille vi finner.  Sykestua er ustyrt med mikroskop så vi tok med oss noen prøver inn på «laboratoriet»(Kens tidligere soverom) for å se hva vi hadde funnet.  Vi har et enkelt mikroskop, men med stativ klarte jeg å ta både foto og video gjennom mikroskopet.

Den viktigste arten er en form for spretthale.  Denne så vi med det blotte øyet og er kanskje i underkant av en millimeter lang og helt hvit.  Hvilken spretthaleart det er har vi ikke klart å finne ut.  Vi vet heller ikke om dette er en art som finnes naturlig her i Dronning Maud Land eller om den er innført med maten vår.  Jeg og Dag fikk tatt en fin video av levende spretthaler som dere kan laste ned her.

Spretthale
Spretthale

En annen art er en ormelignende sak som vi ikke har klart å finne ut hva er.  Denne ser vi bare i mikroskopet. Bevegelsene var for hurtige til at vi fikk noen gode bilder av den, men en brukbar video finner dere her.

Vi har stadig et håp om å finne stedets naturlige dyr, men om dette er mulig nå på vinteren er usikkert. Vi har i hvertfall ikke funnet noen til nå.  Hvis noen biologer leser denne bloggen så kom gjerne med tips.

Iglobygging

Her på Troll er det dårlige snøhuleforhold.  Vi har stort sett store vidder med veldig hardpakket fokksnø i et tynt lag over blåisen.  Jeg kan tenke meg at dette ikke er så ulikt forholdene i nord-Canada hvor inuittene bygger igloer; hus bygd av snøblokker.  Etter å ha gjort litt research på iglobygging fant fire av oss (Britt, Øyvind, Dag og jeg) ut at vi ville bygge oss en staselig iglo på flyplassen.  En anomsthall er jo noe vi kan ha bruk for.

Første utfordring var å finne et egnet sted.  Snøen må være hard og kompakt slik at den kan formes med kniv, men ikke så hard at vi ikke klarer å sage den i blokker.  Gammelsnøen her er for hard så vi fant et sted på oppstillingsplassen med ny fokksnø.  Hjemme i Norge har man det motsatte problemet, der er snøen ofte ikke hard nok.

iglo
Planlegger bygget, grunnsirkelen tegnet opp

Deretter tegnet vi opp en sirkel på bakken og startet med å sage ut snøblokker inne i sirkelen.  Blokkene skal være ca 0.80m x 0.40m x 0.15m.  Vi brukte vanlige håndsager med store tenner til å sage ut blokkene med.  Store isolasjonskniver fungerte bra når blokkene skulle tilpasses.  Samekniv hadde sikkert også fungert.

iglo
Her sages snøblokkene ut fra grunnflaten. Foto: Øyvind

Inuitter bygger hele igloen ved hjelp av snø tatt fra igloens grunnflate, det skal ikke være nødvendig å hente snø utenfra.  Man bygger så igloen rundt seg selv og sager seg døråpning på slutten for å komme seg ut.  På grunn av stort svinn klarte vi ikke å holde oss til den planen og måtte sage oss flere blokker utenfor.

Vi begynte med å stable snøblokker rundt sirkelen i én høyde.  Deretter skråskjærte vi blokkene slik at vi kunne fortsette med å plassere blokker i en spiral oppover mot toppen.  Blokkene skal legges slik at hver blokk skrår litt mer innover enn blokken under slik at bygget danner en kuppel.  Til slutt tilpasset vi den siste blokken.  Kuppelfasongen gjør igloen svært sterk.

iglo
Første runde ferdig og vi har nå skråskjært de fire første blokkene

iglo
Nesten ferdig. Dag begynte på sin egen lille iglo ved siden av. Denne skal vi ha bæsj-and-carry i.

Etter at siste blokk er på plass tettet vi alle sprekker med snø.

iglo
Ferdige igloer

iglo
Tre av konstruktørene foran den store igloen.  Foto: Øyvind

Inuitter skal visstnok klare å bygge en iglo på under en time.  Vi var fire personer og brukte fire dager.  Da endte vi riktignok opp med to igloer, en stor og en liten.  Iglobygging er rett og slett teknisk krevende å bygge, slurver man eller bygger på litt feil måte så vil bygget rase sammen før man får lagt på den siste stabiliserende snøblokken.  Vår første tabbe var å starte med for stor sirkel.  Vi var også for treg med å starte med å skrå blokkene innover, med det resultat at det ble svært høyt under taket.  Vi diskuterte mye hvordan vi skulle tilpasse blokkene, men etter prøving og feiling (sammenrast iglo) fant vi ut at det beste er å skrå snøblokkenes overside og underside omtrent like mye og passe på at sidene skrås slik at blokken danner en kile.  En annen lærdom var å bruke kraftige blokker.  Første gang vi nærmet oss toppen lagde vi tynne blokker som vi nærmest stablet som et korthus.  Det raste sammen.

Igloen måtte selvfølgelig prøves, så natt til andre påskedag overnattet jeg, Britt og Per i igloen.  Den var kaldere enn jeg hadde forventet.  Vindtettheten er selvfølgelig god, men temperaturen inne lå på -20.  Jeg tror dette er fordi vi lagde igloen for høy under taket.  I tillegg var gulvet vårt selve breisen som holder -25 grader, i motsetning til bakkenivå i Norge som gjerne er varmere enn lufta.

iglo
Inne i igloen, før vi legger oss

Referanser:

  • How to build an igloo: Opptak av inuitter som demonstrerer iglobygging, med fortellerstemme
  • Nanook of the north: Klipp fra stumfilmen av samme navn (fås kjøpt på DVD) hvor iglobygging demonstreres

Fuglelivet rundt Troll

Tiden går fort.  Jeg trodde det ble god tid til alt mulig etter at vintersesongen startet, men vi er så flinke til å holde oss i aktivitet at ukene flyr.  Vips har det gått nesten en måned siden forrige blogginnlegg.  Nå tenkte jeg å skrive om fuglelivet her på Troll.  Som jeg skrev sist så forsvant fuglene for nesten en måned siden.  Vi så en og annen sørjo opp til et par uker etter at jeg skrev at det var tomt, men nå er det nok definitivt slutt.

Det finnes hovedsaklig tre fuglearter i dette området: Snøpetrell, antarktispetrell og sørjo.  Det kan nok dukke opp en og annen måke også, men du skal være flink for å oppdage de.  De to petrellartene lever av småfisk og krill og er derfor avhengige av tilgang på sjø for å skaffe føde.  Vinterstid holder de seg nær haviskanten hvor mattilgangen er god.  Sommerstid hekker de i fjellene i innlandet og må derfor fly 250km hver vei når de skal skaffe mat til ungene sine.  Petrellene flyr sørover til hekkeplassene i oktober/november og forlater hekkeplassene i begynnelsen av mars.

Snøpetrellene har jeg fått god mulighet til å bli godt kjent med.  Fugleforsker Harald Steen fra Norsk polarinstitutt kom nedover i sommer for å starte et overvåkningsprogram for snøpetrell.  Harald kunne ikke bli på Troll i månedsvis så jeg og Dag fikk oppgaven å gjøre periodiske tellinger.  Hensikten med tellingene er å hurtig kunne oppdage endringer i snøpetrellens levevilkår.  Ved å overvåke over flere år hvor mange som etablerer reir og overlevelsesraten til kyllingene så kan man raskt få en indikasjon på hvor påvirket snøpetrellene er av miljøendringer.  En viktig miljøendringer i dette området er nettopp Trollstasjonen.  For å si noe om dens påvirkning på snøpetrellene gjøres det tellinger i to forskjellige områder.  Et i nærheten av stasjonen (Nonshøgda) og et som er et stykke unna (Trollhaugen).

Snøpetrellen er en fugl med helt hvite fjær, ca 30cm lang og med et vingespenn på nesten 80cm.  Selv om den på bakken i starten ga meg assosiasjoner til rypa under vinterjakta så er den i lufta en helt annen fugl, dyktig som en måke til å fly.

Snøpetrell
Voksen snøpetrell

Snøpetrell
Voksen snøpetrell i flukt

Snøpetrellene bruker de samme reirene år etter år.  Selv om reirene bare er hulrom under større steiner så er det det veldig tydelig hvilke som brukes til reir.  Gammelt oljete spytt som fuglene dekorerer reiret med henger som stalagtitter i en dryppsteinsgrotte.  Lukten er lett gjenkjennelig.

Snøpetrell
Snøpetrellreir

Snøpetrell
Snøpetreller

Snøpetrell
Snøpetreller bader i snøen

Harald merket ca 70 reir totalt mens han var her og det er disse reirene vi har fulgt med på.  I tre forskjellige tidsperioder gjorde vi tellinger: Rett etter egglegging, etter klekking og rett før de flyr ut.  Tellingen foregikk ved at vi kikker inn i reiret og registrerte på et skjema hvor mange voksne og kyllinger vi så. Fuglene er nokså tillitsfulle så vi kom nært innpå.  Kommer man for nært så lager de irriterte lyder og spytter illeluktende rødt spytt.  Etter at kyllingene hadde klekket så var det bare unntaksvis at vi oppdaget voksne fugler i reirene.  Mesteparten av tiden sitter kyllingene der og må passe seg selv mens de venter på mat fra havet.

Snøpetrell
Snøpetrellkylling

Snøpetrell
Snart flygedyktig snøpetrellkylling, bare noen få dun igjen

Antarktispetrellen hekker også rundt Troll, men det er Svarthamaren ved Tor som er det store antarktispetrellområdet.  Antarktispetrellen er litt større enn snøpetrellen, ca 40cm lang og med et vingespenn på over 100cm.  Den har brune og hvite fjær i et karakteristisk mønster.

Antarktispetrell
Voksen antarktispetrell i flukt

Antarktispetrell
Antarktispetrellkylling, snart flygedyktig

Vår siste fugleart, sørjoen (ofte kalt skua etter det engelske navnet) er en rovfugl som spiser det meste.  I hekketiden her ved Troll forer de seg med petreller, enten ved å spise voksne individer eller egg og unger.  Fuglen er frekk og sirkler som en gribb over alt som beveger seg.  Det er en stor fugl, over 50cm lang og med et vingespenn på nesten 130cm. Fargen varierer en god del, men alle er brunaktige med mørke vinger og lysere hode og underkropp.

Sørjo
Sørjo

Sørjo
Sørjo

Nå som fuglene har dratt så er neste ornitologiske begivenhet når de vender tilbake neste vår.